Mars, Europa og Titan

Mars, Europa og Titan

eRomfart 2024-019, Norsk Astronautisk Forening, 27.04.2024

Av Ragnar Thorbjørnsen

 

Bildene tilhører en nyhetsnotis sendt på epost til medlemmer av Norsk Astronautisk Forening. Dersom du ikke er medlem, men ønsker å motta disse epostene og nyte godt av våre øvrige tilbud, kan du melde deg inn via vårt elektroniske innmeldingsskjema.

 

Dragonfly

 

Europa Clipper

 


Dette illustrerer alt som skulle inngå i MSR, som altså viste seg å bli for dyrt. NASA-sjefen, Bill Nelson, uttalte i forbindelse med kunngjøringen om innhenting av nye ideer for MSR, at man med de budsjettene NASA nå må regne med i kommende år, ikke ville få brakt prøvene fra Mars tilbake før tidligst i 2040. Dette mente han er altfor sent, i og med at NASA i det tiåret skal sende astronauter til Mars.

Lenge trodde man i NASA at en bemannet ferd til Mars er noe som kunne finne sted på 2030-tallet. Formålet med Artemis-programmet skulle være å forberede en slik ferd, blant annet på romstasjonen Gateway i rommet nær Månen. Nå har, som så mye annet, også Artemis-programmet gått på forsinkelser, så på 2030-tallet vil det vær Månen som er i fokus, ikke bare med Gateway, men også med årlige landinger på Månens overflate. Og da er det ikke unaturlig at man i NASA tenker at Mars-ferden vil komme på 2040-tallet.

Dette er imidlertid neppe å betrakte som en programerklæring fra Bill Nelson, som vil fylle 100 år i 2042. Da er han nok ikke lenger NASA-sjef  - med ansvar for å sende astronauter til Mars. En bemannet ferd til Mars må uansett komme som resultat av et politisk initiativ, noe som ligger minst tre presidentvalg inn i fremtiden.