NASA velger Starship som månelandingsfartøy

NASA velger Starship som månelandingsfartøy

Publisert av Norsk Astronautisk Forening den 17.04.21. Oppdatert 18.04.21.

eRomfart 2021-010, Norsk Astronautisk Forening, 17.04.2021

 

Av Øyvind Guldbrandsen

 

Bildene tilhører en nyhetsnotis sendt på epost til medlemmer av Norsk Astronautisk Forening. Dersom du ikke er medlem, men ønsker å motta disse epostene og nyte godt av våre øvrige tilbud, kan du melde deg inn via vårt elektroniske innmeldingsskjema.

 


Versjonen av HLS-Starship som ble presentert i forbindelse med bekjentgjøringen av kontrakten til SpaceX den 16. april 2021 ser ut til å ha fått stødigere landingsben enn versjonen som ble presentert for et år siden, og som vi omtalte sammen med de øvrige HLS-finalistene i eRomfart 2020-030. Kontrakten som NASA nå har tildelt SpaceX går ut på at SpaceX skal utvikle og bygge et bemannet månelandingsfartøy, som altså vil være basert på Starship, og gjennomføre én bemannet demonstrasjonsferd til Månens sydpolområde. NASA holder fortsatt døren åpen for at andre selskaper kan levere månelandingsfartøy senere i Artemis-programmet, men NASAs budsjettrammer vil inntil videre begrense NASA til kun å finansiere utviklingen av HLS-forslaget til SpaceX. (Illustrasjon: SpaceX)

 


Illustrasjon av Lunar Gateway i rommet nær Månen, med et Dragon XL-forsyningsfartøy som nærmer seg. Lunar Gateway vil sammen med Orion og SLS være sentrale elementer i Artemis-programmet, og det har ligget i kortene at de bemannede månelandingene skal skje med Gateway som mellomstasjon. Nå som NASA har valgt å finansiere utviklingen av Starship som månelandingsfartøy (HLS - Human Landing System) er det foreløpig litt mer uklart hvilken rolle Gateway vil spille, i hvert fall i de første månelandingene. Dette fordi HLS-Starship kan, og på den første landingsferden også vil, få mannskapene brakt direkte til seg med Orion-fartøy fra Jorden. I motsetning til Apollo har imidlertid ikke Orion kapasitet til å gå inn i lav månebane, og må derfor overføre besetningen til HLS i en bane tilsvarende den Lunar Gateway skal kretse i. (Illustrasjon: NASA/Johnson Space Center)

 

 

Illustrasjon av NASAs VIPER-rover (Volatile Investigation Polar Exploration Rover) mens den kjører ned fra Astrobotics Griffin-lander. Oppskytingen skal skje med en Falcon Heavy-rakett sent i 2023. (Astrobotics)

 

 

SpaceX har som vanlig flere jern i ilden. Bildet er fra klargjøringen av Crew Dragon-kapselen Endeavour til Crew-2-ferden, som man tar sikte på å skyte opp fra Kennedy-senteret den 22. april 2021 kl. 12:11 norsk sommertid, med tre amerikanske og en japansk astronaut om bord. Det blir den fjerde oppskytingen av av Crew Dragon til ISS og den tredje bemannede (ikke fjerde bemannede, som det stod i epostteksten til dette eRomfart.) Siden Crew-1 m/besetning da fortsatt vil være oppe, blir dette første gang siden ferdene med Gemini 6 og 7 i 1965 at to bemannede amerikanske romfartøy er oppe i rommet samtidig. Da menes romfartøy beregnet på å vende helskinnet tilbake til Jorden. For Sovjetunionen/Russland har det i fire tiår vært rutine å ha mer enn ett bemannet romfartøy oppe samtidig. (SpaceX)

 

 

17. april kl. 06:55 norsk tid landet også Sojuz MS-17 i Kazakhstan med to russere og en amerikaner om bord. De tre har vært om bord i ISS i mer enn seks måneder.