eRomfart 2021-001, Norsk Astronautisk Forening, 07.01.2021
Dette er en nyhetsnotis sendt på epost til medlemmer av Norsk Astronautisk Forening. Dersom du ikke er medlem, men ønsker å motta disse epostene og nyte godt av våre øvrige tilbud, kan du melde deg inn via vårt elektroniske innmeldingsskjema.
NASAs budsjett for budsjettåret 2021
Av Ragnar Thorbjørnsen
Den 21. desember ble Representantenes Hus og Senatet enige om budsjettet for NASA i budsjettåret 2021. Det endte på 23,271 milliarder dollar, 642 millioner dollar mer enn foregående år.
Administrasjonen og NASA hadde bedt om nesten 2 milliarder dollar mer, der det meste var tenkt å skulle gå til utviklingen av månelandingsfartøy til en bemannet månelanding i 2024. Ingen av kamrene i Kongressen syntes å være interessert i å følge opp dette ønsket fra presidenten, riktignok ønsket Senatet et litt høyere beløp enn Huset, men det synes som det var relativt enkelt å bli enige om noe midt i mellom. Dermed er det også klart at alle nå kan slutte å snakke om månelanding i 2024, noe de fleste allerede var innforstått med.
Det må likevel karakteriseres som positivt at det fremdeles bevilges penger til formålet (850 millioner dollar), noe som peker i retning av at NASA kan fortsette å legge planer for en mulig månelanding senere i tiåret. Opprinnelig hadde planleggerne i NASA sett for seg at dette var noe man kunne ta sikte på å gjennomføre i 2028 – etter at romstasjonen Gateway er ferdig utbygd i rommet nær Månen.
I Kongressen var det også enighet om å beholde flere andre program som Trump-administrasjonen ønsket å kansellere. Det gjelder ikke minst Nancy Grace Roman Space Telescope.
Nancy Grace Roman Space Telescope, tidligere kjent som WFIRST (Wide Field Infrared Survery Telescope), skal etter planen skytes opp i midten av dette tiåret. Blant hovedmålene for dette teleskopet er undersøkelse av hva som skjuler seg bak det vi kaller mørk energi, eller kraften som forårsaker at Universets ekspansjon akselererer. Teleskopet vil også bli brukt til å jakte på exoplaneter (NASA).
Et annet interessant prosjekt, med oppskyting om et halvt år, er DART (Double Asteroid Redirection Test), en sonde som skal sendes til en liten asteroide med en enda mindre måne. Oppdraget er å undersøke i hvilken grad man kan klare å endre månens bane ved å la sonden kollidere med månen; informasjon som kan komme til nytte når/hvis man en gang i fremtiden oppdager en asteroide på kollisjonskurs med Jorden. Dette er en del av et større program, med betegnelsen Planetary Defense.
Interessant er det også at Kongressen fremdeles ønsker at Europa Clipper skal skytes opp med SLS, men nå er det åpnet for at dette ikke lenger skal være et krav. Det heter nå at SLS skal brukes hvis den er tilgjengelig på det aktuelle tidspunktet og hvis det ikke knytter seg tekniske problemer til bruken av SLS for Europa Clipper. NASA antydet i august at de hadde avdekket et mulig slikt problem. Mens vi er inne på SLS; nå er det nettopp meldt at den avgjørende test-avfyringen er fastsatt til den 17. januar.
Det vi nå må vente på i spenning er hva Biden-administrasjonen vil ha å si til NASA om de videre planene for USAs bemannede romfartsprogram, Vi må kunne forvente at planene for Artemis 1 og 2 forblir uendret, så spenningen vil i første omgang være knyttet til Artemis 3. Denne ferden kan bli utsatt i ett år, noe som ville kunne åpne for at en ledig SLS blir benyttet til å skyte opp Europa Clipper i 2024.
