eRomfart 2021-035, Norsk Astronautisk Forening, 18.10.2021
Dette er en nyhetsnotis opprinnelig sendt på epost til medlemmer av Norsk Astronautisk Forening. Dersom du ikke er medlem, men ønsker å motta disse epostene og nyte godt av våre øvrige tilbud, kan du melde deg inn via vårt elektroniske innmeldingsskjema.
New Shepard NS-18
Av Øyvind Guldbrandsen
Det har vært en del aktivitet innen bemannet romvirksomhet i det siste, med både amerikanske, russiske og kinesiske oppskytinger og landinger.
Fredag 15. oktober ble tre kinesiske taikonauter skutt opp til den kinesiske romstasjonen Tiangong i romfartøyet Shenzhou 13. Taikonautene skal bli i rommet i seks måneder, dobbelt så lenge som den forrige Tiangong-besetningen, som landet den 17. september, dagen etter at fire ikke-profesjonelle romfarere ble skutt opp på den tre dager lange Inspiration4-romferden i et Crew Dragon-fartøy (eRomfart 2021-032).
I går, søndag 17. oktober, landet tre russere i Kazakhstan i Sojuz MS-18, noen timer etter å ha blitt koblet fra Den internasjonale romstasjonen ISS. Besetningen inkluderte skuespillerinnen Yulia Peresild og filmregissør Klim Shipenko, det første filmcrewet som har vært i rommet, hvor de siden oppskytingen 12 dager tidligere hadde spilt inn scener til den russiske spillefilmen «Utfordringen».
En strålende Julia Peresild entrer ISS.
En video av oppskytingen finner du på foreningens facebookside.
En fortsatt blid Julia uttalte etter landingen at 12 dager i rommet føltes for kort.
Pressedekningen, i hvert fall i vestlige medier, synes å ha vært omvendt proporsjonal med lengden på ferdene som har vært gjennomført eller igangsatt.
Antakelig mest omtalt var således 10-minuttersferden New Shepard-18, eller NS-18, med Blue Origins romkapsel First Step, som fant sted i og over Texas den 13. oktober. Hovedgrunnen til mediefokuset var utvilsomt fordi en av de fire passasjerene om bord var skuespilleren William Shatner, best kjent som kaptein Kirk i den originale TV- og filmserien Star Trek. I en alder av 90 år ble Shatner med dette den eldste person som har foretatt en romferd. Han var således åtte år eldre enn den forrige rekoldholderen, Wally Funk, som var 82 år da hun og tre andre, inkludert Blue Origin-gründeren selv, Jeff Bezos, den 20. juli i år var med på NS-16, den første bemannede New Shepard-ferden. Alle de 16 andre New Shepard-ferdene har vært ubemannede, inkludert NS-17, som blant annet brakte med seg flere mikrogravitasjonseksperimenter, deriblant fra NASA.
New Shepard tar av på NS-18.
Det må selvfølgelig understrekes at New Shepard-romferdene kun går mer eller mindre rett opp og ned. New Shepard har ingen mulighet til å sende kapselen inn i kretsløp rundt Jorden. Til det må man ikke bare komme seg over atmosfæren (for å unngå luftmotstand), men også oppnå en horisontal hastighet på nærmere 8 km/s, som ville krevd i størrelsesorden 50 ganger så mye energi. Med en så stor horisontal hastighet vil en satellitt eller annen gjenstand falle med like stor vertikal hastighet som den kuleformede jordoverflaten krummer seg under satellitten etter hvert som satellitten beveger seg bortover. Satellitten vil dermed fortsette å falle rundt Jorden, omtrent som en skihopper med god nok tilløpshastighet holder seg i jevn høyde over kulen.
Det eldste mennesket som har foretatt en romferd i bane rundt Jorden er amerikaneren John Glenn, som var 77 år da han var med på den nesten 10 døgn lange STS-95 med romfergen Discovery i 1998.
Poenget med New Shepard er å bringe betalende passasjerer noen få km over Kármán-linjen, som ligger 100 km over havoverflaten og som i mesteparten av verden blir definert som grensen mellom atmosfæren og verdensrommet. Atmosfæren blir jo gradvis tynnere (lavere lufttrykk) jo høyere man kommer, og er fortsatt registrerbar med instrumenter flere tusen km oppe, mye høyere enn de fleste satellitter kretser. Noen definitiv grense mellom atmosfæren og rommet er således ikke gitt av seg selv.
Liftoff! 90-årige Shatner i midten. To (b)oldly go osv. På sin korteste men mest virkelige romferd hittil.
Desto tynnere luften er, desto raskere må et gitt fly bevege seg for at vingene skal kunne gi tilstrekkelig løft til å holde det oppe. Theodore von Kármán (1881-1963) regnet på 1950-tallet seg frem til at grensen mellom aeronautikk og astronautikk ligger omtrent 90 km oppe, siden et fly, basert på den tidens teknologi, i denne høyden måtte ha beveget seg med orbitalhastighet for å få noe løft fra vingene. Siden variasjoner i atmosfæretrykket, flykonstruksjon, utvikling i teknologi samt ikke helt definerte juridiske aspekter i forhold til hvor lavt en nasjon finner det komfortabelt å sette «taket» på sitt territorium også spiller inn, ble det som ble kjent som Kármán-linjen etter hvert satt til 100 km.
Hittil er det visstnok bare tre av passasjerene på de foreløpig to bemannede New Shepard-ferdene som faktisk har betalt for billetten. De øvrige, inkludert Shatner og Funk, har blitt invitert med av Bezos, eller fått turen gjennom sin tilknytning til Bezos eller selskapet Blue Origin. Det gjaldt Jeffs lillebror Mark på NS-16 og Audrey Powers, visepresident i Blue Origin, på NS-18.
Star Trek
At invitasjonen av spesielt Shatner var et PR-scoop for Bezos og Blue Origin er det nok liten tvil om, med tanke på den legendariske posisjonen rollefiguren hans Kirk har hatt gjennom to generasjoner. Nå fikk også real life-utgaven seg en tur i rommet. Riktignok bare 8 km over Kármán-linjen, altså ikke helt til andre siden av Melkeveien, men nok til at alle om bord fikk føle flere minutter med vektløshet. Den varer fra BE-3-motoren i New Shepard-raketten slukkes til kapselen begynner å føle luftmotstand på vei ned igjen. Kapselen kobles fra raketten rett etter at denne har brent ut og de to lander mykt hver for seg for senere gjenbruk. Raketten bremser opp med den den samme hydrogen/oksygendrevne BE-3-rakettmotoren som ble brukt oppover og bruker utfoldbare landingsben. Kapselen lander under tre fallskjermer og fyrer av Sojuz-style bremsemotorer øyeblikket før bakkekontakt for å dempe landingsstøtet. Kapselen kobles fra fordi raketten ellers ville blitt topptung og vanskelig å kontrollere på vei ned. Fallskjermer regnes nok også som sikrere.
Vektløshet! Fra venstre: Glen de Vries (for det meste ute av bildet), Audrey Powers, William Shatner og Chris Boshuizen.
Under minuttene i vektløshet utnytter passasjerene muligheten til å sveve rundt i den ikke alt for romslige kapselen. Shatner på sin side så ut til å ha nok med å stirre ut av et av vinduene, som kapselen har seks stykker av og som er laget spesielt store og klare. Shatner var tydeligvis mer enn overveldet av utsikten, for rett etter landingen ga han klart og emosjonelt uttrykk direkte overfor Bezos at dette var det største han hadde vært med på i sitt lange liv.
New Shepard-rakettene er oppkalt etter den amerikanske astronauten Alan Shepard, nettopp fordi de er laget for romferder uten å gå inn i bane rundt Jorden. Shepard ble i mai 1961 den første amerikaneren i rommet, på en ballistisk 15-minutters ferd som kom opp i en høyde av 187 km, før Mercury-kapselen som planlagt plasket ned i Atlanterhavet noe under 500 km fra Cape Canaveral.
Oppdatering 14. november 2021: De Vries (til venstre) omkom sammen med en annen person i en ikke-relatert småflyulykke 11. november.
Shepard ble selvsagt en helt i USA, men ferden ble latterliggjort i Sovjetunionen, som noen uker i forveien allerede hadde sendt sin, og verdens første romfarer, Jurij Gagarin, opp i rommet, da i kretsløp rundt Jorden i romfartøyet Vostok 1.
Første amerikaner i kretsløp rundt Jorden ble John Glenn i Mercury-Atlas-6 i februar 1962. Blue Origin har en nokså diger rakett under bygging, beregnet på å sende nyttelaster inn i kretsløp. Logisk nok er denne døpt New Glenn, selv om den inntil videre kun er tiltenkt ubemannede oppskytinger. Raketten skal ha to trinn, hvor førstetrinnet skal være gjenbrukbart.
Det er den samme John Glenn som innehar rekorden som det eldste menneske som har foretatt en romferd i bane rundt Jorden, etter STS-95-ferden i 1998. Under Mercury-ferden 36 år tidligere var han 40 år og også da det eldste mennesket som var blitt sendt opp i rommet.
Det later for øvrig til at Bezos har gapt over litt for mye ved å instruere Blue Origin til å gå direkte fra den nokså lille New Shepard til den svære New Glenn. For byggingen av sistnevnte ligger åpenbart flere år etter skjema. Det er relativt lite som siver ut av informasjon om byggingen, men første oppskyting ser ikke ut til å kunne gjennomføres før tidligst i slutten av 2022. Trolig blir det senere.
Tre fallskjermer brakte kapselen trygt ned.
New Glenn er designet for å sende 13 tonn nyttelast til geostasjonær overføringsbane, når raketten en dag måtte komme seg opp fra bakken. Med et tredjetrinn på toppen, som planlegges til senere versjoner, vil kapasiteten til høye baner bli ytterligere økt. Denne utgaven vil også kunne sende nyttelaster på mange tonn til Månen. Om nevnte versjon vil bli kalt New Armstrong gjenstår å se. Navnet sirkulerer uansett allerede i mange fora, men det er tenkelig at det vil bli forbeholdt en senere, enda større rakett. Som det enn så lenge ikke er indikasjoner på at Blue Origin har konkrete planer om. For øvrig finnes et Blue Origin-prosjekt kalt Jarvis, som innebærer et gjenbrukbart andretrinn, trolig i kombinasjon med New Glenns førstetrinn.
Så kan man selvsagt leke med tanken på at SpaceX-gründer Elon Musk blir første menneske på Mars, og at Bezos blir sittende med dilemmaet om han skal videreføre trenden og kalle sin hypotetiske, fremtidige Mars-rakett for New Musk.
Saksøking
Det kunne blitt interessant, for Musk og Bezos er ikke bestevenner. På romfronten er selskapene deres arge rivaler, hvor Bezos har sett SpaceX snappe den ene kontrakten etter den andre foran nesa til Blue Origin. Som har svart med å saksøke SpaceX både foran og bak.
Viderverdighetene etter NASAs valg av SpaceX' Starship til å lande de neste astronautene på Månen har vi sist nevnt i eRomfart 2021-030. Men vi gjentar kort at NASA altså valgte bort forslaget til månelandingsfartøy som ble levert av Blue Origin, som kjapt protesterte på avgjørelsen overfor GAO (Government Accountability Office) og, da det ikke førte frem, saksøkte NASA for det samme. HLS-programmet (Human Landing System), som ligger under Artemis-programmet og allerede opererer under et umulig stramt tidsskjema, er lagt på is i månedsvis på grunn av Blue Origins krangleiver.
Tidligere i høst saksøkte også Blue Origin SpaceX for måten sistnevnte har søkt til FCC (Federal Communications Commission) for å få konsesjon til å viderebygge Starlink-systemet. SpaceX har til nå skutt opp over 1700 Starlink-satellitter, som skal tilby høyhastighets Internett til private brukere rundt på kloden som i dag har dårlig eller ingen dekning. SpaceX ønsker å øke antallet satellitter til potensielt nærmere 40.000.
Blue Origin planlegger et tilsvarende system, kalt Prosjekt Kuiper. Til nå er null Kuiper-satellitter blitt skutt opp, et av flere symptomer på at Blue Origin sliter i motvind på flere fronter. Da har vi ennå ikke nevnt forsinkelsene med rakettmotoren BE-4, som skal drive førstetrinnet til både New Glenn og Vulcan Centaur. Sistnevnte skal bli den primære kommersielle bæreraketten til ULA (United Space Alliance), oppskytingsselskapet til Lockheed Martin og Boeing, som i dag bygger familiene av Atlas- og Delta-raketter. Disse skal så snart som råd er fases ut og erstattes av Vulcan Centaur.
Problemene i Blue Origin skal være hovedgrunnen til at Bezos har trukket seg fra lederjobben i Amazon, som han også står bak og som har gjort ham til verdens for øyeblikket nest rikeste person (etter Musk), for å jobbe heltid med Blue Origin. Musks Twitter-kommentar til alt dette var at «Bezos har åpenbart trukket seg fra Amazon for å jobbe heltid med å saksøke SpaceX». Musk gratulerte likevel Bezos etter NS-18 og kommenterte at det var kult at Shatner hadde fått bli med.
Innad i Blue Origin skal det være mye frustrasjon over måten ledelsen operer på. Mange er nærmest flaue over å jobbe i et selskap som på folkemunne nå går under navnet Sue Origin (sue=saksøke).
Tilbake Musks Mars-landing. Som kjent er målet med Musks Starship-rakett å bringe mennesker til Mars. Musk har også uttalt at han ønsker å dø på Mars. «Men ikke i en krasjlanding». Hvorvidt han faktisk kommer til å dra til Mars og bli gammel der kan man sikkert være skeptisk til. Men skulle han noen sinne sette foten sin på Mars blir det neppe som førstemann. Så Bezos trenger neppe bekymre seg over å måtte oppkalle en av sine fremtidige raketter etter ham. Bezos er visstnok ikke spesielt interessert i Mars heller, han ser i stedet for seg bygging av romkolonier en gang i fremtiden, i form av gigantiske romstasjoner, f.eks. plassert i L4 og L5 i Månens bane, hvor tusenvis av mennesker skal leve sine liv.
Før Musk høyst eventuelt kommer så langt som til Mars vil han nok gjennomføre en vesentlig mer jordnær romferd. Det vil ikke nødvendigvis være med Crew Dragon eller annet SpaceX-fartøy. Musk er tilsynelatende kompis med Richard Branson, og skal ha en avtale med ham om en tur med SpaceShip Two.
Branson er mannen bak Virgin Group, som inkluderer både et flyselskap, et plateselskap og mer til. Deriblant Virgin Galactic, som har bygget SpaceShip Two (gjennom underselskapet The Spaceship Company), fartøyet som 11. juli, bare ni dager før Blue Origins NS-16-ferd, ble det første til å sende passasjerer, blant dem Branson selv, opp i rommet. Riktignok bare på en ballistisk ferd opp til en høyde av 86 km, som ble avsluttet med en glidelanding på rullebane. Altså til under Kármán-linjen, noe Blue Origins ikke var sene med på påpeke gjennom bredt publiserte infografikkplakater. Ikke ulike de som ble laget for å vise hvor håpløst SpaceX' månelandingsfartøy er, sammenlignet med det briljante som Blue Origin vil bygge.
86 km er likevel over høyden på 50 miles (80 km), som både NASA, USAF (det amerikanske luftforsvaret) og i grunnen resten av USA regner som grensen til rommet. Og amerikanere flest bryr seg som kjent lite om hva resten av verden måtte mene om dette og hint.
En kinesisk Lang Marsj 2F-rakett med Shenzhou 13 på toppen og tre taikonauter om bord passerer foran månen på vei til romstasjonen Tiangong.
For ordens skyld: Tiangong kretser kun i lav bane rundt Jorden, og heller ikke Shenzhou har noen sinne dratt høyere enn dette.
