Over: Artemis-logoen
eRomfart 2024-018, Norsk Astronautisk Forening, 20.04.2024
Dette er en nyhetsartikkel opprinnelig sendt på epost til medlemmer av Norsk Astronautisk Forening. Dersom du ikke er medlem, men ønsker å motta disse epostene og nyte godt av våre øvrige tilbud, kan du melde deg inn via vårt elektroniske innmeldingsskjema.
Nytt om Artemis
Av Ragnar Thorbjørnsen
Slik ser planen for Artemis-programmet ut etter at NASA i januar annonserte nye tidspunkt for de kommende ferdene:
Artemis 2 September 2025
Artemis 3 September 2026
Artemis 4 September 2028
Artemis 5 Mars 2030
Artemis 6 2031
Artemis 7 2032
Artemis 8 2033
Artemis 9 2034
NASAs tidsplan løper egentlig bare til og med Artemis 5, men det er god grunn til å regne med at man tar sikte på én ferd i året gjennom hele 2030-tallet. Da kontrakter for studier av månebil (LTV - Lunar Terrain Vehicle) ble delt ut i begynnelsen av april, var budskapet at vinneren, som vil bli annonsert om ca ett år, vil få i oppdrag å levere en bil som skal kunne være i drift i 15 år. Bilen skal tas i bruk av astronauter fra og med Artemis 5.
Slik skal romstasjonen Gateway se ut en gang tidlig på 2030-tallet, etter at alle fem moduler er på plass. Illustrasjonen viser også et månelandingsfartøy (ned til venstre) og et forsyningsromskip (øverst til venstre).
Samtidig har JAXA (Japan Aerospace Exploration Agency), dette også i denne måneden, inngått en avtale med NASA om å levere en mer avansert månebil til bruk i Artemis-programmet. Til gjengjeld skal japanske astronauter få to plasser på fremtidige månelandinger. Fra før har JAXA også en avtale om plass til en japansk astronaut på en ferd til Gateway. Den japanske bilen, som har fått navnet Lunar Cruiser, skal ha trykkabin, som innebærer at astronauter skal kunne bruke bilen også som oppholdsrom mens de farter rundt på måneoverflaten. Bilen skal være tilgjengelig til Artemis 7, sannsynligvis vil dette bety 2032. En japansk astronaut vil sannsynligvis få være med på månelanding allerede med Artemis 4, i og med at visepresident Kamala Harris i desember uttalte at en internasjonal astronaut vil få være med på en månelanding før 2030. Dessuten opplyser NASA at Japan er det første landet som vil få med en av sine astronauter på en månelanding.
Så er det selvfølgelig litt uklart hvordan man skal nyttiggjøre seg to typer kjøretøy, men det må bemerkes at LTVen skal kunne fjernstyres, og således også benyttes uten at astronauter befinner seg på måneoverflaten.
Slik kan en LTV bli seende ut.
Eller slik.
Illustrasjon av Lunar Cruiser.
ESA har også sikret seg avtale om plass til sine astronauter på Artemis-ferder, men foreløpig ikke landinger på Månen. Det er ventet at en ESA-astronaut vil være med til Gateway, både med Artemis 4 og Artemis 5. På begge disse ferdene skal man ha med seg en modul til Gateway som er utviklet av ESA. ESA har også avtale om deltagelse på en tredje ferd til Gateway. Kanskje er det Italia som vil stille seg først i køen når det blir snakk om en europeisk astronaut på måneoverflaten. Den italienske romfartsorganisasjonen har bedt industrien om å utrede utvikling av en modul som skal plasseres på overflaten. Modulen har de gitt navnet Lunar Shelter.
Illustrasjon av Lunar Shelter.
Det har lenge vært kjent at en kanadisk astronaut (Jeremy Hansen) skal være med på ferden rundt Månen med Artemis 2. Da De forente arabiske emirater tidligere i år inngikk en avtale med NASA om å levere en luftsluse til Gateway, ble det også klart at de vil få en plass til en astronaut på en ferd til Gateway. Man kan vel da gjette på at det blir på Artemis 6, som skal ha med seg luftslusen, som blir den femte og siste modulen til romstasjonen.
Til slutt må nevnes, mens vi i spenning venter på neste test-oppskyting av SuperHeavy/Starship, at vi er ganske sikre på at Artemis 2 vil bli skutt opp neste høst (høsten 2025). Vi er ikke like sikre når det gjelder Artemis 3, her er jo NASA avhengig av at SpaceX er klare til å levere månelanderversjonen av Starship i tide til bruk i september 2026. Kanskje er det mer sannsynlig at Artemis 3 må vente til 2027. Et helt ferskt rykte går ut på at Artemis 3 i stedet vil bli en ferd i jordbane, der man tester ut sammenkobling av Orion og Starship. Bagrunnen skal være at NASA ser det som lite sannsynlig at SpaceX vil ha en månelanderversjon av Starship klar i 2026. Men foreløpig vil ikke NASA kommentere dette ryktet; for NASA er det viktig å holde fast ved eksisterende planverk, ikke minst for å opprettholde press på leverandør av månelander (SpaceX) og romdrakter (Axiom Space). Hvis det viser seg at en månelanding ikke er oppnåelig hverken i 2026 eller 2027, vil jordbane-alternativet kunne bli aktuelt, rett og slett for at det ikke skal gå for lang tid mellom Artemis 2 og Artemis 3. Det må også legges til at en månelanding med Artemis 3 uansett vil bli ansett som relativt risikabelt; en test med Orion og Starship i jordbane kan bidra til å redusere risikoen noe.
I eRomfart 2024-017 nevnte vi to begivenheter som forventes i mai; første bemannede oppskyting av Starliner (CFT - Crew Flight Test) og den fjerde testen av SuperHeavy/Starship. SpaceX har ikke gått ut med mer nøyaktige indikasjoner på når vi kan forvente denne oppskytingen. Oppskytingen av Starliner, som var annonsert til 1. mai, er utsatt til 7. mai, uheldigvis midt på natten norsk tid (kl. 04:34).
Starliner: Bildet er fra transporten til oppskytingsplattformen (Space Launch Complex 41 ved Cape Canaveral Space Force Station) den 16. april. Kapselen ble der løftet på plass - på toppen av bæreraketten (Atlas 5).
Og helt til slutt, bemannet romfart i april: Sojuz TM-24 landet den 6. april med disse tre om bord: Oleg Novitskij, Marina Vasilevskaja og Loral O'Hara.
Shenzhou-18 skal etter planen skytes opp den 25. april.
