OSIRIS-REx har tatt prøver av Bennu

OSIRIS-REx har tatt prøver av Bennu

Publisert av Norsk Astronautisk Forening den 21.10.20. Oppdatert 05.11.20.

eRomfart 2020-051, Norsk Astronautisk Forening, 21.10.2020

Av Øyvind Guldbrandsen

Bildene tilhører en nyhetsnotis som er sendt ut på epost til medlemmer av Norsk Astronautisk Forening. Dersom du ikke er medlem, men ønsker å motta disse epostene og nyte godt av våre øvrige medlemsfordeler, kan du melde deg inn via vårt elektroniske innmeldingskjema.

To bilder tatt med SamCam viser øyeblikket da TAGSAM berører Bennus overflate og fyrer av nitrogengassen som blåser opp løsmateriale, hvorav en del blir fanget inn. Innsamlingsmekanismen på enden av armen har en diameter på 30 cm. (NASA/Goddard Space Flight Center/University of Arizona)

 

Det primære landingsstedet man til slutt kom ned på befinner seg ved 56 graders nordlig breddegrad på Bennu og bærer navnet Nightingale (nattergal). Også de tre alternative landingsstedene hadde fuglenavn, henholdsvis Kingfisher (isfugl), Osprey (fiskeørn) og Sandpiper (sandsnipe). (NASA/Goddard Space Flight Center/University of Arizona)

 


Illustrasjon av romsonden OSIRIS-REx idet den henter opp overflatemateriale fra asteroiden Bennu. Solcellepanelene er vippet opp i Y-posisjon for å redusere risikoen for at de dulter borti noen av de mange store steinene i området. Armen som henter inn prøvene har en lengde på 3,35 meter når den er strukket ut. (NASA/Goddard Space Flight Center/CI Lab)

 

Skjematisk fremstilling av TAGSAMs oppsamlingsmekanisme. Etter oppdagelsen i 1999 fikk asteroiden først betegnelsen 1999 RQ36, før den senere ble døpt 101955 Bennu, bedre kjent som bare Bennu. OSIRIS-REx har med tre flasker nitrogengass under trykk, som kan brukes én gang hver. To er reserve, skulle det eller de første forsøkene på å hente opp materiale mislykkes. (NASA/Lockheed Martin)

 

101955 Bennu er en forholdsvis liten asteroide, diameteren er omtrent 490 meter. Bildet er satt sammen av flere opptak gjort av OSIRIS-REx. Rotasjonsaksen er vertikal på dette bildet. (NASA/Goddard Space Flight Center/University of Arizona)

 

Detaljert bildemosaikk av området der prøven ble hentet fra, satt sammen av flere hundre opptak. Her blir ingen ting overlatt til tilfeldighetene. Steinen oppe til høyre har en lengde på 13 m. Prøvetakingen skjedde fra området midt på bildet, med mindre steiner. (NASA/Goddard Space Flight Center/University of Arizona)