eRomfart 2020-022 Norsk Astronautisk Forening, 07.04.2020
Dette er en nyhetsartikkel som opprinnelig ble sendt på epost til medlemmer av Norsk Astronautisk Forening. Dersom du ikke er medlem, men ønsker å motta disse epostene og nyte godt av våre øvrige tilbud, kan du melde deg inn via vårt elektroniske innmeldingsskjema.
OneWeb søker konkursbeskyttelse
Av Øyvind Guldbrandsen
Det multinasjonale selskapet OneWeb, som skulle formidle høyhastighets Internett via en planlagt konstellasjon på 648 kommunikasjonssatellitter i lave baner, søkte den 27. mars 2020 om konkursbeskyttelse under den såkalte Chapter 11. Koronakrisen får delvis skylden for selskapets økonomiske misère.
Konkursbeskyttelsen ble søkt bare seks dager etter at selskapet hadde skutt opp 34 satellitter fra Bajkonur med en russisk Sojuz-rakett, administrert gjennom det europeiske oppskytingsselskapet Arianespace.
Med nevnte oppskyting er 74 OneWeb-satellitter i kretsløp, fordelt på tre oppskytinger. Den forrige, som også var den første med operative satellitter, fant sted 6. februar (eRomfart 2020-011). De totalt 648 planlagte satellittene skulle fordeles på 20 oppskytinger med Sojuz- og Ariane 6-bæreraketter fra Kourou i Fransk Guyana, Vostschny i øst-Russland og Baikonur i Kazakhstan. 74 satellitter er langt fra nok for få til å kunne tilby kommersielle tjenester. Hva som vil skje med de allerede oppskutte satellittene, og radiospektrumet som er allokert dem, er blant tingene som skal avklares i tiden som kommer.
Illustrasjon av en OneWeb-satellitt i bane rundt Jorden. Satellittene kretser i sirkulære polbaner med høyde på 1200 km og har masse på nokså beskjedne 147 kg hver. De er konstruert for å ha levetid på 5-7 år og selv være i stand til å detektere når det nærmer seg slutten og da styre seg ned til et destruktivt møte med atmosfæren for ikke å utgjøre en fremtidig kollisjonsrisiko for andre satellitter. Satellittene kommuniserer ikke seg imellom, men skulle i stedet benytte seg av et relativt stort antall av 40 bakkestasjoner spredt rundt på kloden, inkludert én i Norge. (OneWeb)
OneWeb har hovedsete i London, men en stor del av arbeidsstokken, som nå er vesentlig redusert, befant seg i USA. Selskaper med tilknytning til USA kan søke om konkursbeskyttelse under Chapter 11 dersom det anser seg som insolvent, det vil si at økonomien er blitt så dårlig at det er ute av stand til å innfri sine økonomiske forpliktelser. Dette betyr ikke at selskapet er konkurs (ennå). Chapter 11 er en gjeldsforhandlingsløsning som er mer fleksibel enn tilsvarende man har i f.eks Norge, og som hindrer kreditorer fra slå et insolvent selskap konkurs og ta beslag i det som måtte være igjen av eiendeler og verdier. I stedet gir Chapter 11 selskap mulighet for reorganisering og omstruktureringer. Dette kan innebære at aksjeeiere og kreditorer taper noe eller endog alt de har investert eller utestående i selskapet.
OneWeb søkte for Chapter 11 etter at forhandlinger om tilgang på inntil 2 millarder dollar, til videre utbygging av systemet, fra deres største investor, det japanske konglomeratet SoftBank, ikke førte frem. Dette skal igjen skyldes den økonomiske nedgangen verden over som følge av den pågående koronapandemien. SoftBank stod fra før for 2 milliarder av totalt 3,4 millarder dollar allerede investert i OneWeb av selskaper verden over. Blant disse uheldige var Virgin Group (selskapet til milliardæren Richard Branson), Qualcomm, Airbus, Coca Cola, Intelsat, Hughes Communications og Group Salinas (Mexico.)
OneWeb var Arianespaces største kunde, men skylder nå oppskytingsselskapet 238 millioner dollar. Det var meningen den første Ariane 6-raketten, som nå er planlagt å skytes opp høsten 2020, skulle bringe med seg et uspesifisert antall OneWeb-satellitter. Ariane 6 vil produseres i to varianter, Ariane 62 og -64, med henholdsvis to og fire faststoffmotorer påspent kjernetrinnet. Variantene skulle være i stand til å sende henholdsvis 36 eller 64 OneWeb-satellitter opp i 500 km høye polbaner. Satellittene skulle benytte plasmamotorer til selv å manøvrere seg opp i de 1200 km høye operative banene.
Glade dager: Teknikere poserer foran en en ferdigmontert batch på 34 OneWeb-satellitter i et klargjøringsrom på Bajkonur-kosmodromen i Kazakhstan, før ble montert til Sojuz-bæreraketten, omsluttet av et nyttelastdeksel. Dispenseren satellittene er festet til blir montert på et øvre Fregat-manøvreringstrinn. Satellittene blir frakoblet dispenseren puljevis slik at de ikke kolliderer med hverandre. (OneWeb)
Selskapet OneWeb ble grunnlagt i 2012 av satellitt- og telecomentreprenøren Greg Wyler, som så for seg et globalt nettverk av satellitter som skulle tilby Internett til «alle, overalt», med fokus på områder hvor dette var dårlig utbygd eller hvor tilgang ikke fantes gjennom bakkebaserte nettverk.
Blant OneWebs argeste konkurrenter regnes SpaceX' Starlink og Amazons Kuiper, selv om disses satellittkonstellasjoner skulle tilby tjenester som bare delvis skulle overlappe OneWebs. Av disse har så langt bare SpaceX sendt satellitter opp i bane, per dags dato 362 stykker, av 1584 planlagte bare i første trinn.
De 147 kg massive OneWeb-satellittene blir bygget i en 9800 kvadratmeters fabrikk i Florida, rett ved Cape Canaveral, med en rate opptil to per døgn. Fabrikken eies 50-50 av OneWeb og Airbus, gjennom det felles datterselskapet OneWeb Satellittes. OneWeb Satellites uttalte 30. mars at de vil fortsette å produsere satellitter, men at de hadde redusert den opprinnelige staben på 250 personer ved Florida-fabrikken som følge av koronaen.
