Tittelbildet viser oppskytingen av XPoSat (X-ray Polarimeter Satellite), som fant sted den 1. januar 2024.
eRomfart 2024-004, Norsk Astronautisk Forening, 10.02.2024
Dette er en nyhetsnotis sendt på epost til medlemmer av Norsk Astronautisk Forening. Dersom du ikke er medlem, men ønsker å motta disse epost'ene og nyte godt av våre øvrige tilbud, kan du melde deg inn via vårt elektroniske innmeldingsskjema.
Oppskytinger (en oversikt)
Av Ragnar Thorbjørnsen
Oppskytinger skjer nå flere ganger i uka, først og fremst takket være SpaceX. De fleste oppskytingene til SpaceX gjelder utplassering av satellitter i Starlink-programmet.
La oss først se på en oversikt over oppskytinger i 2023. Det ble gjennomført totalt 221 oppskytinger hvorav 211 var vellykkede. I oversikten nedenfor viser første kolonne totalt antall oppskytinger og andre kolonne hvor mange av dem som ikke var vellykket.
USA 114 4
Kina 67 1
Russland 19 0
India 7 0
Japan 3 1
Nord-Korea 3 2
Europa 3 0
Syd-Korea 2 0
Iran 2 1
Israel 1 0
Summen i kolonne 2 blir 9, siden en av oppskytingene fra USA bare var delvis vellykket, og derfor ikke er med i tallet for mislykkede oppskytinger. Av USAs 114 oppskytinger stod SpaceX for 96. Alle oppskytingene utført av SpaceX var vellykket. Vi får da anta at testene av SuperHeavy/Starship ikke er medregnet i disse tallene.
SpaceX har allerede gjennomført flere oppskytinger i 2024, blant annet har de skutt opp nye versjoner av Starlink-satellittene, spesielt må nevnes satellitter som skal kunne kommunisere direkte med vanlige mobil-telefoner. I første omgang vil det bli åpnet for sms-meldinger, mens tale og datatrafikk vil komme om et år eller to. Til å begynne med vil denne muligheten kun være tilgjengelig i USA.
Prinsippet for kommunikasjon mellom mobiltelefoner via Starlink-systemet
En av de siste oppskytingene foretatt av SpaceX fant sted den 8. februar, nyttelasten var en NASA-satellitt som skal studere Jorden. Satellittens navn, PACE, er en forkortelse for Plankton, Aerosol, Cloud, ocean Ecosystem. Målet med denne forskningssatellitten er en bedre forståelse av sammenhengen mellom aerosoler og skyer, og den globale energibalansen, noe som vil bidra til bedre modelleringer av klimaet på Jorden. Ifølge NASA er denne satellitten like viktig for studier av Jordens hav som JWST er for studier av Universet.
Årets første oppskyting stod India for, da de den 1. januar skjøt opp røntgenastronomi-satellitten XPoSat (X-ray Polarimeter Satellite). Satellitten skal brukes til studier av nøytronstjerner, svarte hull og supernovaer. India har store planer for de kommende årene. Det planlegges flere ubemannede tester av romskipet Gaganyaan i 2024, den første bemannede ferden kan antagelig komme i 2025.
Det er spesielt to av oppskytingene i årets første måned som må nevnes - den første oppskytingen av ULAs nye bærerakett (Vulcan) og årets første bemannede oppskyting (oppskytingen av Crew Dragon med betegnelsen Ax-3). Oppskytingen av Vulcan ble grundig dekket i eRomfart 2024-001, Ax-3 i eRomfart 2024-002.
Oppskytingen av Ax-3
Den neste Vulcan-oppskytingen (kanskje i løpet av april) har også en spennende nyttelast, nemlig romflyet DreamChaser. Det vil komme mer om DreamChaser i Romfart, her skal bare nevnes at dette romflyet, som er utviklet av Sierra Space, i første omgang kun finnes i en ubemannet versjon som vil bli benyttet til å frakte utstyr til og fra Den internasjonale romtasjonen. DreamChaser skal kunne lande på en vanlig flyplass, men vil nok primært benytte landingsstripen på Kennedy Space Center, som ble benyttet av romfergene.
Illustrasjon av DreamChaser
Enda en spennende oppskyting er planlagt å finne sted i april, det gjelder Boeing's Starliner (CFT - Crewed Flight Test). Datoen oppgis til 14. april.
Vi tar med et par ord om Ax-3 her også:
Ferden var finansiert av de respektive romfarernes hjemland (med unntak av kommandøren). De fire er:
Michael López-Alegria (kommandør)
Walter Villadei (Italia)
Alper Gezeravci (Tyrkia)
Marcus Wandt (Sverige)
Mannskapet på Ax-3. Den enkelte person kan identifiseres ved hjelp av flagget på drakten.
Kommandøren på ferden, Michael López-Alegria, er ansatt i Axiom Space. Han var også kommandør på Ax-1. NASA krever at det på kommersielle ferder til ISS alltid er med en profesjonell astronaut med kjennskap til forholdene om bord i romstasjonen. Dette skal bidra til at de besøkende romfarerne ikke i for stor grad forstyrrer det ordinære mannskapet på romstasjonen. López-Alegria er tidligere NASA-astronaut. Han er født i Madrid, og har også spansk statsborgerskap. Han vokste opp i USA.
De fire romfarerne returnerte til Jorden den 9. februar; litt forsinket i forhold til den opprinnelige planen, grunnet dårlig vær i landingsområdet. De har under oppholdet i ISS utført mer enn 30 vitenskapelige eksperimenter innen fysikk og rommedisin.
Oppskyting av Crew-8 er planlagt til den 22. februar. Om bord skal befinne seg tre NASA-astronauter og én kosmonaut. Videre kan vi forvente en Sojuz-oppskyting (Sojuz MS-25) i mars og en Shenzhou-oppskyting (Shenzhou 18) i april.
Mannskapet på Crew-8. Aleksandr Grebjonkin (Roskosmos), Michael Barrat (NASA), Matthew Dominick (NASA) og Jeanette Epps (NASA). Dette er neste bemannede oppskyting, planlagt til den 22. februar.
En av kosmonautene som har vært om bord i ISS siden han kom opp med Sojuz MS-24 i midten av september i fjor, Oleg Kononenko, satte i begynnelsen av februar ny rekord for total oppholdstid i rommet. Han slo da den tidligere rekorden, som lød på 878 dager, 11 timer og 30 minutter. Dette er hans femte opphold i ISS, så her er det ikke snakk om rekord for sammenhengende opphold i rommet. Det blir det neppe heller, selv om han ikke vil få avløsning i forbindelse med Sojuz MS-25 (se «Rekordjakt i rommet» i Romfart nr. 4/2023). Den 5. juni vil han oppnå en samlet tid i rommet på 1000 dager. Siden oppholdet etter planen skal avsluttes den 23. september, vil en ny rekord kunne lyde på 1110 dager. Rekorden for sammenhengende opphold i rommet overstiger ett år med mer enn to måneder, så den rekorden klarer han nok ikke.
Den 14. februar skal etter planen en ny månelander skytes opp, denne gangen er det Intuitive Machines som skal prøve seg, også denne landeren har med seg nyttelast levert av NASA. Månelanderen er utviklet under NASAs CLPS-program (Commercial Lunar Payload Services). Også andre nyttelaster enn de fra NASA er med, blant annet et kamera utviklet av studenter. Kameraet skal frigjøres fra sonden før landingen, ideen er at det skal ta bilder av sondens landing. Landingen skal etter planen finne sted den 22. februar. Oppskytingen skjer med Falcon 9 (SpaceX).
Månedens mest spennende oppskyting skulle være det tredje forsøket på å skyte opp Starship. Oppskytingen er, ifølge de siste ukers rykter, ventet i midten av måneden, altså mindre enn en uke fra nå. Det har vært sparsomt med informasjon fra SpaceX, egentlig ingenting de siste ukene, så kanskje må vi innstille oss på litt lengre ventetid.
