Rekordhøyt forslag til NASA-budsjett*

Rekordhøyt forslag til NASA-budsjett*

Publisert av RAGNAR THORBJØRNSEN den 29.03.22. Oppdatert 09.03.24.

eRomfart 2022-006, Norsk Astronautisk Forening, 29.03.2022

 

Dette er en nyhetsartikkel opprinnelig sendt på epost til medlemmer av Norsk Astronautisk Forening. Dersom du ikke er medlem, men ønsker å motta disse epostene og nyte godt av våre øvrige tilbud, kan du melde deg inn via vårt elektroniske innmeldingsskjema.


Rekordhøyt forslag til NASA-budsjett

Av Ragnar Thorbjørnsen

 

Mens NASAs budsjett for inneværende budsjettår i det endelige vedtaket i Kongressen for bare noen få uker siden endte på ca. 24 milliarder dollar, foreslår nå Biden-administrasjonen at NASA skal få nesten 26 milliarder dollar i budsjettåret 2023.

Av dette skal 7,5 milliarder dollar gå til Artemis-programmet, som nå inkluderer utvikling av enda et månelander-konsept.

Dette er investering i amerikansk næringsliv og universiteter over hele USA – det skaper gode arbeidsplasser i alle våre 50 stater, sier NASA-sjefen i en kommentar. Han sa videre at formålet med Artemis-programmet er å lære å leve og arbeide i utfordrende omgivelser, før vi skal videre til Mars sent i 2030-årene. Dette budsjettforslaget vil sette NASA i stand til å begynne på å få dette til å skje.

Den siste setningen over er nok ment å understreke at man i NASA har godt håp om at en bemannet ferd til Mars i slutten av 2030-årene er innen rekkevidde. Men foreløpig venter vi fremdeles på den første oppskytingen med SLS (Space Launch System). Raketten med Orion-romskipet på toppen ble rullet ut til oppskytingsplattformen for en drøy uke siden, og nå venter vi på en prøvenedtelling, som etter planen skal finne sted i begynnelsen av april. Deretter skal raketten rulles tilbake til VAB (Vehicle Assembly Building) for de siste forberedelsene før oppskyting (Artemis 1), som nå er berammet til juni.

 


SLS/Orion på plass på Oppskytingsplattform 39B ved Kennedy Space Center.   

   
Innbakt i budsjettforslaget for 2023 er penger til å åpne en ny runde med konkurranse om en kontrakt for et månelandingsfartøy. NASA kaller dette for «the Sustaining Development Opportunity» (muligheter for bærekraftig utvikling). Det er tydelig at NASA med dette prøver å overbevise Kongressen om at dette er veien å gå. I forrige budsjett ble det ikke bevilget penger til mer enn ett månelandingsfartøy, da vant SpaceX siden det var de som hadde det billigste forslaget. I den nye konkurransen får ikke SpaceX delta, men i stedet har NASA åpnet for å kjøpe ytterligere en månelanding av SpaceX.

I budsjettforslaget for 2023 ligger 2,6 milliarder dollar til SLS og 1,3 milliarder dollar til Orion. 779 millioner dollar er satt av til Gateway og 275 millioner dollar er satt av til utvikling av nye romdrakter og kjøretøy til bruk på Månens overflate. Operasjon av den Den internasjonale romstasjonen finansieres med 3 milliarder dollar.


En stor del av budsjettforslaget (8 milliarder dollar) er viet utforskning av planetene. Dette gjelder først og fremst midler til Europa Clipper og Mars Sample Return. Innen astrofysikk er det satt av 1,5 milliarder til operasjon av Hubble- og Webb-teleskopene, samt til utvikling av det nye Nancy Grace Roman Space Telescope.

 


Plansjen viser de oppdaterte planene for Mars Sample Return. Planen er nå at prosjektet er delt i tre oppskytinger; en i 2027 og to i 2028. Det er nå to landere; en med Sample Fetch Rover (SFR) og en med Mars Ascent Vehicle (MAV). Disse to landerne benevnes også som henholdsvis Sample Retrieval Lander og Sample Return Lander. (Det kan mistenkes at man i teksten på plansjen har forvekslet disse, da det virker mer logisk med Sample Return Lander - MAV og Sample Retrieval Lander - SFR.



Det er også satt av 2,4 milliarder dollar til observasjoner av Jorden, dette gjelder satellitter som skal monitorere Jordens klima, havene og atmosfæren.