Romfartøy med utsikt: Påtroppende NASA-administrator Jared Isaacman kikker på utsikten fra et Crew Dragon-romfartøy under Polaris Dawn-ferden i september 2024. Crew Dragon kom ikke i nærheten av romstasjonen ISS på denne ferden.
eRomfart 2025-002, Norsk Astronautisk Forening, 05.01.2025
Disse bildene tilhører en nyhetsartikkel opprinnelig sendt på epost til medlemmer av Norsk Astronautisk Forening. Dersom du ikke er medlem, men ønsker å motta disse epostene og nyte godt av våre øvrige tilbud, kan du melde deg inn via vårt elektroniske innmeldingsskjema.
Romåret 2024
Av Øyvind Guldbrandsen
Gigantisk: Jupiter-sonden Juno er fortsatt i aktivitet i bane rundt gassgiganten Jupiter. Bildeserien av planeten over ble tatt den 30. desember 2024, under Junos 68. perijove, det vil si punktet i den ellipseformede og meget langstrakte banen nærmest Jupiter.
Vulkanfjell: Ett år tidligere passerte Juno månen Io for første gang. Bildet under av fjell på Ios nattside, lyst opp av Jupiter selv, er tatt av sondens stjernekamera.
Kampesteiner: Da asteroidesonden Lucy passerte asteroiden Dinkinesh den 1. november 2023 tok den som seg hør og bør en serie bilder. Hvert av bildeparene ses i 3D dersom du fokuserer øynene dine på lang avstand og lar bildene gli over hverandre. På bilde b dukket det uventet opp en asteroidemåne bak Dinkinesh. På bilde d ser man at denne månen igjen er en kontakbinær asteroide, altså to asteroider som ligger inntil hverandre.
Lucy passerte Jorden for andre gang under ferden den 13. desember 2024, men det er ikke publisert bilder fra denne passeringen. Sonden er nå på vei ut mot det ytre solsystemet, hvor den skal passere flere Trojaner-asterioder. Disse kretser i samme bane som Jupiter.
Varmt: BepiColombo, Merkur-sonden til ESA og JAXA, passerte den 1. desember Merkur for andre gang i 2024, og femte gang totalt under ferden (eRomfart 2024-037, slutten av artikkelen). For første gang benyttet sonden sjansen til å observere planeten med MERTIS, som er et kombinert radiometer og termisk infrarødt spektrometer. MERTIS-observasjonene er på bildet under projisert oppå et kart satt sammen av bilder fra NASA-sonden MESSENGER.
Varmere: Illustrasjon av NASAs solsonde Parker Solar Probe, som den 24. desember passerte Solen i en avstand av 6,1 millioner km, tilsvarende rundt 8,5 solradier, eller 24 ganger nærmere Solen enn Jorden kretser. Dette er innenfor Solens korona, som er et av sondens primære observasjonsmål, og nærmere Solen enn noe annet jordisk romfartøy tidligere har kommet, eller vil komme i overskuelig fremtid.
Parker Solar Probe ble skutt opp i august 2018 og har passert Venus syv ganger for å komme inn i den banen den nå har, og som den kommer til forbli i lang tid, også etter at den har sluttet å virke, som forhåpentligvis ikke vil skje før om minst et års tid. Banen bringer den like nærme Solen omtrent hver 3. måned. I den andre enden strekker banen seg ut til Venus' bane.
Under passeringen oppnådde sonden en hastighet på 692.000 km/t i forhold til Solen.
Praktisk talt hele sonden er gjemt bak et 11,5 cm tykt varmeskjold av karbonskum. Dette var ventet å få en temperatur på omtrent 1000 °C under nærpasseringen, mens resten av sonden holder seg rundt romtemperatur
Passeringen skjedde bak Solen, sett fra Jorden, og først to dager etter fanget bakkekontrollen opp en radiobærebølge som viste at sonden hadde overlevd. Det var ventet at telemetrioverføringen av de innsamlede vitenskapelige dataene skulle starte på nyåret.
Ensom og forlatt: Mars-helikopteret Ingenuity fotografert fra roveren Perseverance etter havariet i januar. En bit av et av rotorbladene ligger på bakken helt til venstre i bildet. Den uheldige landingen etter den 72. flyturen skadet alle de fire rotorbladene fordi de sneiet bakken i høy hastighet.
