Romfartsnytt - sommeren 2022*

Romfartsnytt - sommeren 2022*

Publisert av RAGNAR THORBJØRNSEN den 20.07.22. Oppdatert 11.03.24.

Over: Webb-teleskopets infrarøde bilde av Carina-tåken var blant de første som ble publisert fra teleskopet. Tåken befinner seg i Melkeveien, omtrent 8.500 lysår fra Solsystemet, og er fødested for stjerner.

   

eRomfart 2022-014, Norsk Astronautisk Forening, 20.07.2022

 

Dette er en nyhetsartikkel opprinnelig sendt på epost til medlemmer av Norsk Astronautisk Forening. Dersom du ikke er medlem, men ønsker å motta disse epostene og nyte godt av våre øvrige tilbud, kan du melde deg inn via vårt elektroniske innmeldingsskjema.


Romfartsnytt - sommeren 2022

Av Ragnar Thorbjørnsen

 

Mange gjenkjenner sikkert dagens dato. Intet rundt tall, men likevel; det er 53 år siden de første mennesker landet på Månen. Og fremdeles er det et åpent spørsmål når mennesker igjen vil lande på Månen.

NASA har som kjent gitt kontrakt til SpaceX på å bygge et månelandingsfartøy. Dette fartøyet (Starship) er avhengig av en ny stor bærerakett (Super Heavy), som SpaceX sier de skal teste i inneværende år. Imidlertid går ikke alt på skinner for SpaceX. Under en test den 11. juli oppstod en brann, antagelig i forbindelse med påfylling av drivstoff. SpaceX sier ikke så mye om hva som nøyaktig skjedde eller hvilke konsekvenser det får for test-programmet. SpaceX er dessuten pålagt å implementere en rekke tiltak for å minimere uheldige miljøpåvirkninger ved oppskyting av Super Heavy.

Samtidig er to kontraktører (Axiom Space og Collins Aerospace) nå i gang med å utvikle nye romdrakter – på bestilling fra NASA. Disse romdraktene skal naturligvis være betydelig forbedret sammenlignet med de som ble brukt under månelandingene for rundt 50 år siden. Etter at NASA selv brukte nærmere 500 millioner dollar på en utvikling av nye romdrakter uten å komme i mål med en tilfredsstillende design, har de altså nå overlatt oppgaven til private aktører. Selv om disse kunne overta dokumentasjonen fra det arbeidet som allerede var gjort av NASA, er det tvilsomt om nye romdrakter blir klare i 2025. Det er neppe grunn til å bli bekymret av den grunn, for månelandingsfartøyet til SpaceX vil nok heller ikke være klart til bruk allerede i 2025.

Ikke alt SpaceX utfører for NASA er belemret med problemer. Riktignok måtte en oppskyting av forsyningsromskipet Dragon utsettes i noen uker på grunn av lekkasje i romskipets drivstoffsystem, men den 15. juli kom det av gårde. Levering av mannskap til ISS med Crew Dragon har som vi vet gått veldig bra.

 

Forsyningsromskipet Dragon på vei mot romstasjonen. I bakgrunnen brytes sollyset i Jordens atmosfære.

 

Også mye av det SpaceX gjør for egen regning går stort sett etter planen. Det gjelder ikke minst oppbyggingen av Starlink-systemet, som gir internett-tilgang via satellitt. Hittil er 2858 Starlink-satellitter skutt opp, de 53 siste søndag den 17. juli. Målet er i første omgang å etablere et nettverk bestående av 4408 operasjonelle satellitter. Søndagens oppskyting var den fjerde med bæreraketten Falcon 9 i juli, og den 31. oppskytingen hittil i år. SpaceX ligger dermed an til å nesten doble antall oppskytinger sammenlignet med 2021, da de gjennomførte totalt 31 oppskytinger.


Illustrasjon av et knippe Starlink-satellitter.


Den 15. juli ble det også klart at samarbeidet med Russland på romstasjonen (ISS) fortsetter som før, i og med undertegnelse av ny avtale om utveksling av mannskaper på hverandres romskip. Pussig nok valgte president Putin samtidig å avsette sjefen for Roskosmos, Dmitrij Rogozin. Rogozin har utmerket seg ved til stadighet å gjøre narr av samarbeidet, nå sist ved å gi beskjed til kosmonautene om bord i ISS om at de ikke skal bruke manipulatorarmen som ESA har levert. Denne armen er montert på en av de russiske modulene (Nauka). Begrunnelsen fra Rogozin var at ESA trakk seg fra samarbeidet om ExoMars.

Uavhengige kommentatorer mener dog at skiftet av Roskosmos-sjef ikke kan tolkes som at Putin har mistet tilliten til Rogozin. Det spekuleres i stedet i at Rogozin får en annen jobb i regjeringsapparatet/president-administrasjonen, kanskje til og med en viktig administrativ jobb i de okkuperte områdene i Ukraina (Donbas). Selv om mannen som erstatter Rogozin som Roskosmos-sjef også kommer fra regjeringsapparatet, kan man jo håpe på at han har en mer profesjonell tilnærming til oppgavene han får ansvaret for å administrere. Hans navn er Jurij Borisov, og han kommer fra en stilling som visestatsminister.

Den 24. juli skal Kina skyte opp en ny modul (Wentian) til romstasjonen sin. Den nye modulen har en lengde på 17,9 meter og største diameter er 4,2 meter. Den inneholder oppholdsrom for mannskapet samt en luftsluse som skal benyttes når taikonautene skal ut på romvandringer. Med denne modulen på plass vil romstasjonen kunne være permanent bemannet, i og med at det nå vil være god plass til seks romfarere samtidig. Det første mannskapsbyttet er ventet å finne sted i desember. Modulen har også plass til vitenskapelige eksperimenter.

 

Wentian - ny modul til den kinesiske romstasjonen.

 


Men sommerens største begivenhet er uten tvil de første offentliggjorte vitenskapelige bildene fra Webb-romteleskopet (JWST - James Webb Space Telescope). Vi la ut en nærmere beskrivelse av ett av disse på vår facebook-side, men reposter teksten og bildet her:

 

FØRSTE BILDER FRA WEBB-TELESKOPET

Av Øyvind Guldbrandsen


Nær syv måneder etter oppskytingen, etter et omfattende klargjørings- og uttestingsprogram, har NASA publisert det første høykvalitetsbildet fra det 10 milliarder dollar dyre Webb-teleskopet. Det var president Biden som fikk æren av å presentere det historiske bildet, kalt "Webb's First Deep Field". Det skjedde under en event i Det hvite hus 11. juli 2022.

Bildet er det dypeste og mest detaljerte som er tatt i infrarødt av det dype Universet, og viser tusenvis av galakser, deriblant mange av de svakeste som noen sinne er observert i denne delen av spekteret. På bildet ser vi de fjerneste slik de så ut bare noen få hundre millioner år etter Big Bang, som astronomene mener skjedde for rundt 13,8 milliarder år siden.

På grunn av rødforskyvningen som utvidelsen av Universet forårsaker, vil det som opprinnelig ble sendt ut som lys i synlige bølgelengder fra svært fjerne galakser ankomme Jorden som lys langt ut i den infrarøde delen av spekteret. Dette er blant grunnene til at Webb-teleskopet er designet for å observere i infrarødt lys. En annen grunn er at man i infrarødt lys kan observere gjennom tåker av gass og støv, og dermed se slikt som planetsystemer under dannelse, og inn mot sentrum av vår egen og andre galakser. For å kunne observere i infrarødt er Webb-teleskopet utstyrt med en diger solskjerm, samt avansert utstyr for å holde optikken og instrumentene kraftig nedkjølt.

Bildet er tatt i retning av galakehopen SMACS 0723, som lå 4,6 millarder lysår fra Jorden da det observerte lyset fra den ble sendt ut. Galakser langt bak denne igjen er blitt er utsatt for omfattende gravitasjonslinsing, og fremstår som buer eller forvrengte på andre måter.

Gravitasjonslinsing, som betyr at lys fra fjerne galakser har passert forbi og blitt bøyd av gravasjonsfeltet fra andre galakser på vei mot Jorden, kan forsterke lyset fra de bakenforliggende objektene, og synliggjøre galakser som ellers ville vært for svake til å observere.

Utsnittet av himmelen som bildet representerer er ikke større enn et sandkorn holdt på en armlengdes avstand, slik NASA beskriver det. Mer detaljert informasjon om dette og andre av Webb-teleskopets første bilder og observasjoner vil bli presentert på en pressekonferanse kl. 16:30 norsk tid i ettermiddag. Denne vil bli streamet på NASA TV.

Enn så lenge har NASA opplyst av Webb's First Deep Field er en kombinasjon av flere bilder tatt i forskjellige bølgelengder med Webb's NIRCam-instrument (Near-Infrared Camera). Total observasjonstid er 12,5 timer. Dette antyder kapasiteten til Webb-teleskopet. De tilsvarende Deep Field-bildene fra Hubble-romteleskopet, som for øvrig fortsatt er i drift, mer enn 30 år etter oppskytingen, krevde ukevis med observasjoner.

Relativt nærliggende og kraftige enkeltstjerner fremstår med åtte "pigger" på Webb-bildet, som er litt uvanlig på astronomiske bilder, hvor man nok er mer vant med at de kraftigste stjernene har fire pigger. De seks distinkte diffrakjonspiggene skyldes Webb-teleskopets spesielle optiske konstruksjon, med et heksagonalt primærspeil som igjen er satt sammen av 18 heksagonale segmenter. De to mindre, på dette bildet horisontale piggene, er en effekt dannet i selve NIRCam-detektoren.

 


(Høyreklikk og åpne bildet i ny fane på PC for å se det i større utgave)