eRomfart 2020-006 Norsk Astronautisk Forening, 29.01.2020
Dette er en nyhetsnotis opprinnelig sendt på epost til medlemmer av Norsk Astronautisk Forening. Dersom du ikke er medlem, men ønsker å motta disse epostene og nyte godt av våre øvrige tilbud, kan du melde deg inn via vårt elektroniske innmeldingsskjema.
Romvandringer fra ISS
Av Øyvind Guldbrandsen
I løpet av en tidagersperiode nå i januar 2020 har det blitt gjennomført tre romvandringer fra Den internasjonale romstasjonen ISS, hver med to astronauter ute, og alle fra den amerikanske Quest-modulen. Den første, som ble foretatt 15. januar, er allerede omtalt i eRomfart 2020-003. Den andre ble foretatt 20. januar og gikk ut på å fullføre arbeidsoppgavene fra den foregående og tre tidligere romvandringer, nemlig å bytte ut batteriene i P6-seksjonen. Den tredje ble foretatt 25. januar. Også da skulle man avslutte en oppgave det har tatt flere romvandringer å gjennomføre, nemlig reparere det avanserte og kraftige partikkelfysikkinstrumentet AMS-02 (Alpha Magnetic Spectrometer.)
På begge sider av romstasjonen befinner det seg to par doble solcellepaneler, totalt 16 paneler, som er montert til det 110 m lange fagverket som ligger på tvers av romstasjonens lengdeakse. Fagverket består av flere separat oppskutte seksjoner. Fire av seksjonene, S4, S6, P4 og P6 (S for starboard – styrbord, P for portside – babord) har påmontert doble par solcellepaneler med tilhørende batterier installert. Batteriene brukes når stasjonen befinner seg over jordens nattside.
Utskiftingen av de opprinnelige, gamle nikkelhydrogenbatteriene til nyere litiumionbatterier startet i 2017, og til nå er batteriene i tre av seksjonene ferdig skiftet ut. Utskiftingen av batteriene og tilhørende elektronikk bare i P6-seksjonen krevde fem romvandringer, som startet høsten 2019. På tre av disse, 18. oktober 2019 og nå 15. og 20. januar, var det de kvinnelige, amerikanske astronautene Christina Koch og Jessica Meir som utførte arbeidet utenfor ISS. Dette er så langt de eneste romvandringene hvor bare kvinner har deltatt. Romvandringen 20. januar tok 6 timer og 58 minutter.
Blant mye annet utstyr på romstasjonens fagverk befinner også AMS-02 seg, et instrument som brukes til detektere antimaterie, som igjen kan gi oss kunnskap om den såkalte mørke materien i Universet. Til dette er instrumentet utstyrt med en 2 kW elektromagnet på 1200 kg. AMS-02, som totalt har en masse på 7,5 tonn og kostet rundt 2 milliarder dollar, ble skutt opp og montert til ISS' P3-seksjon på den nest siste romfergeferden, STS-134 i mai 2011.
Festet til en bevegelig fotplattform jobber Jessica Meir med å oppgradere strømsystemet på P6-seksjonen 20. januar 2020. (Foto: NASA)
AMS-02 var ikke konstruert for å repareres i rommet. Da pumpene i instrumentets intrikate kjøleanlegg sviktet, riktignok etter å ha fungert dobbelt så lenge som de tre årene instrumentet var designet å operere, ble det likevel besluttet å installere nye. Til dette krevdes flere år med planlegging, trening og utvikling av spesialverktøy.
Reparasjonene ble utført på tre romvandringer i november og desember 2019. På den fjerde, 25. januar, skulle systemet primært testes ut. En lekkasje i ett av de åtte kjølerørene ble faktisk funnet, men lappet der og da.
Denne siste romvandringen tok 6 timer og 16 minutter. I likhet med de tre andre romvandringene dedikert reparasjon av AMS-02 ble de foretatt av den italienske ESA-astronauten Luca Parmitano og NASA-astronaut Andrew Morgan.
Det vil ta noen dager med fjernstyrt oppstart og ytterligere testing før instrumentet kan erklæres operativt igjen.
Kommende november vil man markere at ISS da har vært permanent bemannet i 20 år, hele tiden med minst én russer og én amerikaner om bord. Mesteparten av tiden etter at stasjonen ble ferdig utbygd (om man ser bort fra noen russiske moduler man ennå ikke har fått opp) har det vært seks personer om bord. Hittil har totalt 239 personer fra 19 nasjoner besøkt stasjonen, inkludert Sverige og Danmark, men ingen fra Norge. Fem store romorganisasjoner er hoveddeltakere i prosjektet: NASA (USA), Roskosmos (Russland), JAXA (Japan), ESA (Europa) og CSA Canada). ISS er en vitenskapelig, ingeniørmessig og ikke minst politisk bragd knapt uten sidestykke i historien. De to viktigste deltakernasjonene, USA og Russland, har som kjent ikke hele tiden vært bestevenner på bakken. Også Japan (bl.a.) er ganske gretne på Russland, som ikke vil gi slipp på Kurilene, som de nasket fra Japan helt på slutten av 2. verdenskrig.
ISS NOMINERT TIL NOBELS FREDSPRIS
Men i rommet har de stort sett klart å holde det gående med hverandre. Dette er noe av bakgrunnen for at ISS-prosjektet nylig ble nominert til Nobels Fredspris for 2020.
Det var stortingsrepresentant Kårstein Eidem Løvaas (Vestfold Høyre) som 23. januar la inn nominasjonen. Om ISS vinner er selvsagt en annen sak. Nobelkomitéen får vanligvis inn flere hundre kandidater hvert år til vurdering.
Andrew Morgan (øverst) og Luca Parmitano utenfor ISS 25. januar 2020 (Foto: NASA)