SLS Green Run*

Publisert av RAGNAR THORBJØRNSEN den 14.12.20. Oppdatert 15.12.21.

eRomfart 2020-062, Norsk Astronautisk Forening, 16.12.2020

 
Bildene tilhører en nyhetsnotis sendt på epost til medlemmer av Norsk Astronautisk Forening. Dersom du ikke er medlem, men ønsker å motta disse epostene og nyte godt av våre øvrige tilbud, kan du melde deg inn via vårt elektroniske innmeldingsskjema.

SLS Green Run

Av Ragnar Thorbjørnsen

NASA har nå i flere måneder forberedt den endelige testen av den nye store bæreraketten, Space Launch System (SLS). Den endelige testen (Green Run) skjer som det åttende punktet på sjekklisten der det nå kun er to punkt som gjenstår for at NASA skal kunne gi grønt lys for oppskyting av Artemis 1 om ca. ett år.


Under testavfyringen skal alle fire motorer avfyres i åtte minutter, like lenge som trinnet skal fungere under en virkelig oppskyting. Den siste testen før selve avfyringstesten skulle skje den 7. desember, da skulle tankene fylles med drivstoff og man skulle telle ned til T-33 sekunder. Imidlertid fikk man problemer allerede rett etter at man startet å fylle flytende oksygen, og dermed måtte hele testen avbrytes. Håpet var at selve avfyringen av motorene skulle kunne bli gjennomført før jul, men dette ser nå ut til å bli vanskelig. Sannsynligvis blir den avgjørende testen utsatt til januar, noe som muligens også kan bety at Artemis 1 må utsettes fra slutten av 2021 til begynnelsen av 2022.


Kjernetrinnet til SLS på plass i test-riggen ved Stennis Space Center i Mississippi (NASA).

Utviklingen av SLS har tatt veldig lang tid, og kostet mye mer enn man opprinnelig hadde regnet med. Ideen var å gjenbruke teknologi fra romfergeprogrammet, ikke minst gjelder dette gjenbruk av romfergenes hovedmotorer i bærerakettens første trinn. Tre slike motorer var i bruk på hver romfergeoppskyting, mens førstetrinnet på SLS har fire slike motorer. Mens motorene var gjenbrukbare i romfergeprogrammet, skal de nå ikke gjenbrukes. Det er ikke aktuelt å redde hele eller deler av det første trinnet under en SLS-oppskyting, det vil delvis gå i oppløsning under sin ukontrollerte ferd tilbake til Jorden. Også her ligger litt av årsaken til at hver SLS-oppskyting vil bli veldig kostbar. Litt avhengig av hvordan man regner, vil en SLS-oppskyting koste rundt to milliarder dollar. Derfor er det ikke mulig å tenke seg at NASA kan ta seg råd til mer enn én slik oppskyting i hvert budsjettår.

Samtidig fortsetter SpaceX utviklingen av sitt Starship, en utvikling som nå foregår ved at man gradvis utfører mer utfordrende tester, sist den 9. desember. Interessant nok får SpaceX betydelig mer mediaoppmerksomhet enn arbeidet med test av SLS, dog naturligvis, fordi testene av Starship fremstår som mye mer spektakulære. Dessuten lytter media til hva Elon Musk sier om hva Starship skal brukes til. Ifølge Elon Musk skal Starship kunne frakte mennesker til Mars allerede om seks år, noe som må ansees som like usannsynlig som at NASA vil kunne sende mennesker til Månens overflate i 2024.


Ved Kennedy Space Center har man startet monteringen av faststoffrakettene som vil bli festet til kjernetrinnet (NASA).


Den 9. desember presenterte NASA en gruppe på 18 astronauter (ni menn og ni kvinner), som skal forberede seg til ferder med romskipet Orion. Noen av disse har lang erfaring med romferder, mens andre ennå ikke har vært med på sin første ferd. To av dem er for tiden om bord i Den internasjonale romstasjonen. Visepresident Mike Pence, som på vegne av presidenten i mars 2019 ba NASA gjennomføre en bemannet månelanding i 2024, var til stede under presentasjonen, men denne gangen unngikk han å snakke om månelanding i 2024. I stedet sa han at det vil skje i løpet av “noen få korte år”. Det ble opplyst at mannskap til spesifikke ferder skal bruke mellom 18 og 24 måneder på forberedelsene, således er det ennå en stund til utvelgelse av mannskap for den første bemannede ferden (Artemis 2).

Hvis alt går etter planen med test av SLS og den ubemannede Orion-ferden (Artemis 1), kan Artemis 2 finne sted i løpet av 2023. For et par dager siden ble det opplyst at en kanadisk astronaut skal være en av de fire som bemanner Artemis 2. Canada har for tiden fire aktive astronauter, dog er det kun en av dem som har vært i rommet. Canadas bidrag til NASAs bemannede måneprogram er en manipulatorarm til romstasjonen Gateway.