Siste Kounotori-fartøy koblet til ISS*

Siste Kounotori-fartøy koblet til ISS*

Publisert av Øyvind Guldbrandsen den 26.05.20. Oppdatert 03.08.21.

eRomfart 2020-033, Norsk Astronautisk Forening, 26.05.2020

 

Dette er en nyhetsnotis opprinnelig sendt på epost til medlemmer av Norsk Astronautisk Forening. Dersom du ikke er medlem, men ønsker å motta disse epostene og nyte godt av våre øvrige tilbud, kan du melde deg inn via vårt elektroniske innmeldingsskjema.

 

Siste Kounotori-fartøy koblet til ISS

 

Av Øyvind Guldbrandsen

 

Et ubemannet, japansk forsyningsfartøy av typen HTV (H-II Transfer Vehicle), også kjent under navnet Kounotori (japansk for hvit stork) ankom Den internasjonale romstasjonen ISS 25. mai 2020. Ankomsten, og sammenkoblingen til ISS, skjedde samtidig som de siste forberedelsene til den første bemannede Crew Dragon-oppskytingen pågår ved Kennedy-romsenteret i Florida.

Dette er det niende og siste HTV-romfartøyet som den japanske romorganisasjonen JAXA har skutt opp, som en del av Japans bidrag til ISS-prosjektet. Første HTV-oppskyting ble foretatt i september 2009. Både den og de påfølgende åtte har vært vellykkede. JAXA planlegger å begynne å skyte opp neste generasjon HTV-fartøy, kalt HTV-X, fra tidligst 2022. HTV-X vil også kunne betjene den planlagte romstasjonen Lunar Gateway, som skal kretse i bane nær Månen.

HTV-9 ble skutt opp fra Tanegshima-romsenteret med en japansk bærerakett av typen H-IIB den 20. mai. Dette var også den siste oppskytingen av en H-IIB, som ble utviklet nettopp for å skyte opp HTV-fartøyene, og som er en videreutvikling av H-IIA. H-IIB benytter et bredere førstetrinn enn H-IIA (5,2 m mot 4 m diameter), med to i stedet for én LE-7A-rakettmotor. HTV-X skal skytes opp med bæreraketten H3, som er under utvikling.

 

Oppskytingen av HTV-9 foregikk fra Tanegashima-romsenteret med en H-IIB-bærerakett 20. mai. Rakettens første- og andretrinn benytter flytende hydrogen og oksygen som drivstoff og har fire påspente faststoffmotorer. (JAXA)



HTV har en lengde på 10 m og diameter på 4,4 m og en oppskytingsmasse på 16,5 tonn. Det er utstyrt med fire banemanøvreringsmotorer og 28 mindre finjusterings- og stillingskontrollmotorer. Det er konstruert for å være koblet til romstasjonen i 45 døgn. Elektrisk strøm fås fra solceller plassert direkte på skroget.

HTV kan frakte inntil tre tonn forsyninger i den trykksatte delen av romfartøyet, pluss ett tonn i et lasterom som ikke er trykksatt. Mens HVT er koblet til ISS vil den trykksatte delen fungere som et ekstra rom som astronautene fritt kan bevege seg inn og ut av. HTV kan ikke koble seg direkte til ISS, men blir ved ankomsten grepet tak i med Canadarm2 (eller SSRMS – Space Station Remote Manipulator System - romstasjonens manipulatorarm), som så fører det inn til en av de store koblingslukene, på samme måne som f.eks Dragon 1- og Cygnus-romfartøyene. Det var Chris Cassidy, den eneste NASA-astronauten som i skrivende stund befinner seg i ISS, som denne gangen styrte Canadarm2. HTV-X vil kunne koble seg automatisk og direkte til de mindre lukene, som Crew Dragon.

Blant de vitenskapelige eksperimentene som ble brakt opp med HTV-9 var et som skal brukes til å studere hvordan forbrenning foregår i vektløshet. Dette blant annet med henblikk på sikkerheten i ISS.

Viktigste nyttelast i den ikke-trykksatte delen av HTV-9 var de seks siste av de 24 nye litium-ionbatterier til ISS, som er blitt brakt opp med tilsammen fire HTV-fartøy. Litium-ionbatteriene erstatter romstasjonens opprinnelige 48 nikkel-hydrogenbatterier og brukes til å lagre energi fra de store solcellepanelene og forsyne romstasjonen med strøm mens den befinner seg i jordskyggen. 36 av de gamle nikkel-hydrogenbatteriene er allerede byttet ut med 18 litium-ionbatterier under flere tidligere romvandringer. De siste seks litium-ionbatteriene skal installeres på romstasjonens S6-fagverk under romvandringer som er planlagt å utføres i løpet av juni. Romstasjonens for øyeblikket 12 resterende nikkel-hydrogenbatterier skal plasseres tilbake i HTV-9 og vil bli destruert sammen med romfartøyet når det sendes inn i atmosfæren i midten av juli.

Romvandingene i juni skal utføres av Chris Cassidy og den en av de to NASA-astronautene som skal skytes opp på den nær forestående Crew Dragon-ferden. Denne er for øyeblikket fortsatt planlagt å skje allerede 27. mai. Men været synes utrygt, og det er en stor sjanse for at den derfor må utsettes til 30. mai.

Dette vil bli første bemannede oppskyting til kretsløp fra amerikansk jord siden den siste romfergeferden i 2011, og første gang et nytt amerikansk bemannet romfartøy tas i bruk siden den første romfergeferden i 1981. Forberedelsene til ferden blir selvsagt ganske tett fulgt av spesielt amerikanske medier.


Ved ankomsten benyttes Canadarm2, eller SSRMS, til å gripe fatt i HTV-fartøyet. Bildet viser ankomsten til HTV-6 i 2017. (NASA)