Sojuz MS-16 har ankommet ISS*

Sojuz MS-16 har ankommet ISS*

Publisert av Norsk Astronautisk Forening den 13.04.20. Oppdatert 06.05.21.

eRomfart 2020-025 Norsk Astronautisk Forening, 12.04.2020

 

Dette er en nyhetsnotis opprinnelig sendt på epost til medlemmer av Norsk Astronautisk Forening. Dersom du ikke er medlem, men ønsker å motta disse epostene og nyte godt av våre øvrige tilbud, kan du melde deg inn via vårt elektroniske innmeldingsskjema.


Sojuz MS-16 har ankommet ISS

Av Øyvind Guldbrandsen

Det russiske romfartøyet Sojuz MS-16, av NASA også betegnet ISS-62S, ble 9. april klokken 10:05 norsk sommertid (13:05 lokal tid) skutt opp fra Bajkonur-kosmodromen i Kazakhstan med tre romfarere om bord: De russiske kosmonautene Anatoli Ivanishin og Ivan Vagner, og den amerikanske astronauten Chris Cassidy. Dette er den første romferden for Vagner, og den tredje for både Ivanishin og Cassidy.


Tre minutter før oppskytingen hadde Den internasjonale romstasjonen ISS passert rett over kosmodromen. Oppskytinger til ISS, uansett hvor i verden det skjer fra, kan kun skje på spesielle tidspunkter, når ISS er i riktig posisjon i forhold til oppskytingsstedet.

Av hensyn til koronaen var alle tradisjonelle seremonier droppet før oppskytingen, og bare personell essensielle for ferden, mange for anledningen utstyrt med ansiktsmasker, fikk slippe inn på oppskytingsområdet. Russerne er ellers kjent for å være langt mer tolerante enn amerikanerne ved å la både pressefolk og familie av romfarerne slippe helt inn til romfartøyene og bærerakettene før de tankes opp og drar av gårde. Familie og venner av romfarerne måtte denne gang si farvel og følge oppskytingen fra Stjernebyen utenfor Moskva, eller hjemme fra USA.

Nedre del av Sojuz 2.1a-bæreraketten som ble brukt til å skyte opp romfartøyet Sojuz MS-16, idet den vippes på plass på oppskytingsrampe 31/6 på Bajkonur-kosmodromen i Kazakhstan. Alle sovjetiske og russiske bemannede oppskytinger har foregått fra Bajkonur-kosmodromen, men dette var bare fjerde gangen at 31/6-rampen ble benyttet til en bemannet Sojuz-oppskyting til ISS. (Roscosmos)


Dette var første gang en Sojuz-rakett av varianten Sojuz-2.1a ble benyttet til en bemannet oppskyting. Versjonen har vært benyttet til satellittoppskytinger helt siden 2011, men i typisk russisk, konservativ stil ikke til noen bemannet før nå. I forhold til tidligere versjoner har 2.1a forbedringer i rakettmotorene i første- og andretrinnet, det vil si i kjernetrinnet og de fire sidetrinnene, som alle fem fyrer av samtidig ved start. Versjonen introduserte også et digitalt styringssystem, som blant annet gjør det mulig å starte fra en fast oppskytingsrampe og rotere raketten langs lengdeaksen like etter start, istedet for å måtte rotere store deler av rampen før start for å tilpasse seg inklinasjonen i banen som raketten og nyttelasten skal inn i.

Sojuz-rakettens første- og andretrinn er ellers svært like R-7 Semjorka, som ble brukt til oppskytingen av Sputnik 1 i 1957.

Rett etter oppskytingen tvitret NASA-sjef Jim Bridenstine gratulasjoner og at «intet virus er sterkere enn menneskets trang til å utforske».

Sojuz-bæreraketten med Sojuz MS-16 like etter start 9. april. Raketten ser flekkete ut fordi luftfuktighet har kondensert seg og frosset utenpå drivstofftankene med superkaldt, flytende oksygen og delvis blitt ristet av igjen når raketten dro av gårde. Dette har igjen delvis eksponert den mørkegrå malingen under.

 

Straks floskler og romfartøy var vel av gårde startet oppsøkingen av Den internasjonale romstasjonen ISS, som Sojuz-fartøyet koblet seg til etter bare fire omløp, drøye seks timer etter oppskytingen. Sammenkoblingen skjedde til stasjonens Poisk-modul, som igjen er montert til Zvezda-modulens zenit-luke (øvre luke), kl. 16:13 norsk sommertid.

Sojuz MS-16 like før sammenkoblingen med ISS. Tatt fra ISS med et HDTV-kamera. (NASA)


I romstasjonen ble Sojuz-besetningen tatt imot av stasjonens Ekspedisjon 62-kommandør Oleg Skripochka fra Russland og de amerikanske Ekspedisjon 62-medlemmene Jessica Meir og Drew Morgan.

De seks skal bare være sammen i ISS frem til 17. april, når de tre Ekspedisjon 62-medlemmene returnerer til Jorden i Sojuz MS-15. Cassidy, Ivanishin og Vagner vil fra 15. april fungere som romstasjonens Ekspedisjon 63-besetning, med den tidligere Navy SEAL-soldaten Cassidy som kommandør, frem til de forlater den i oktober, en til to uker etter at Sojuz MS-17 har ankommet. I Sojuz MS-16 er det Ivanishin, som har bakgrunn som jagerflypilot i det russiske forsvaret (primært for flytypene MiG-29 og Su-27), som er kommandør.

Ekspedisjon 62- og Ekspedisjon 63-besetningene sammen i ISS. Bakre rad (Ekspedisjon 62) fra venstre: Andrew Morgan, Oleg Skripochka og Jessica Meir. Fremre rad (Ekspedisjon 63) fra venstre: Chris Cassidy, Anatoli Ivanishin og Ivan Vagner. (NASA)


Sojuz MS-17 kommende høst blir årets andre og siste oppskyting av et Sojuz-fartøy. Etter 2008 har det ellers vært skutt opp fire i året (medregnet en mislykket i 2018 og en ubemannet i 2019), for å tilnærmet permanent opprettholde en besetning på seks personer i ISS (stasjonen har siden november 2000, tidlig i byggeperioden, til enhver tid vært permanent bemannet med minst to personer - minst én russer og minst én amerikaner). Men for 2020 og videre er det bare bestilt to Sojuz-fartøy i året, fordi man hadde regnet med at de amerikanske, private romfartøyene Crew Dragon og Starliner nå skulle være klare til å bringe amerikanske (og flere andre lands) astronauter til og fra ISS, på oppdrag fra NASA.

Det har ikke skjedd helt som forventet. Både Crew Dragon og Starliner er minst to år forsinket. Og siden det ikke bare er å trylle frem ekstra Sojuz-fartøy, som hvert tar rundt to år å bygge, har man fått den uvanlige situasjonen at ISS store deler av 2020 bare kommer til å være bemannet av tre personer om gangen.

Det er rutine å ha to kosmonauter i den russiske delen av ISS. Men for å ha full drift av de vitenskapelige eksperimentene bare i den amerikanske delen av ISS trengs tre til fire astronauter der. Det er altså ingen tvil om at Cassidy kommer til å ha hendene og tidsskjemaene fulle.

For å sikre i hvert fall én amerikaner plass i ISS, måtte Cassidy endog beslaglegge et Sojuz-sete som opprinnelig var tiltenkt den japanske veteranastronauten Akihiko Hoshide. Det kom som en strek i regningen på JAXA (Japans nasjonale romorganisasjon), som hadde et sterkt ønske om å ha en japaner i ISS under sommerens planlagte OL i Tokyo, slik at han f.eks kunne kringkastet ymse lykkeønskninger og inspirerende beskjeder fra rommet til Japan og resten av verden på egnede tidspunkter, med potensielt milliardstort publikum.

Nå ble som kjent sommer-OL utsatt i ett år, til 2021, som et av utallige tiltak mot spredningen av koronaviruset. Det var en beslutning som tydeligvis satt langt inne for OL-arrangørene, men som kanskje ble registrert med en viss, stilltiende tilfredshet av mange i JAXA, som da på ny fikk muligheten til å ha en japaner i ISS mens lekene avvikles. Ingen beslutninger om dette er riktignok tatt, men ettersom Hoshide allerede har en Sojuz-billett, er det nærliggende å tro at JAXA vil prøve å få ham om bord i Sojuz MS-18, som trolig blir skutt opp i april 2021, slik at oppholdet hans faller sammen med sommer-OL det året. Sojuz, som foretar ferder til ISS på litt over seks måneder, skytes vanligvis opp rundt april og oktober, for å unngå at oppskyting eller landing skjer midtvinters, når det kan være ganske så beinkaldt i Kazakhstan.

I tillegg er en annen japaner, Soichi Noguchi, allerede tildelt ett av fire seter på USCV-1 (US Crew Vehicle), det vil si den første såkalt operative ferden til ISS med SpaceX' romfartøy Crew Dragon. (Ingen japanere har foreløpig fått plass i Boeings Starliner, som har fått utsatt sin første bemannede ferd til 2021.) Etter dagens planer skal USCV-1, også kjent som Crew Dragon-1, starte i fjerde kvartal 2020 og vare i seks måneder. Men om oppskytingen av USCV-1 faktisk skjer i 2020 er fortsatt usikkert, og avhengig av flere ting, som hvordan Demo-2 forløper.

Demo-2 er, som navnet antyder, ikke tenkt som en operativ ferd, men en testferd med et Crew Dragon-romfartøy, den første bemannede sådanne. Den er i skrivende stund planlagt å starte i siste halvdel av mai. Men som det meste annet nå er også dette usikkert. Opprinnelig var det meningen at Demo-2 skulle vare i to uker, men man har tatt sikte på å forlenge dette til to eller tre måneder, for at de to Demo-2-astronautene Doug Hurley og Robert Behnken skal få hjulpet Chris Cassidy med noen av de mange arbeidsoppgavene i ISS.

Tilbake til OL: Nå er selvfølgelig japansk tilstedeværelse eller ikke i ISS under Tokyo-OL høyst sekundært i forhold til beslutninger som tas om hvilke romfarere som skal skytes opp når. Men man kan fortsatt tenke seg at JAXA får et lite dilemma dersom oppskytingen av USCV-1 for eksempel skjer rundt årsskiftet 2020/21, slik at Noguchi må hjem rett før OL starter. Om man da sender opp Hoshide med Sojuz i april får man to japanere om bord i ISS samtidig i en tre måneders tid. Japan har riktignok en betydelig modul på ISS (Kibo), hvor det sikkert er nok å ta seg til. Men det spørs om de andre ISS-partnerne uten videre vil gå med på dette. Alternativt kan Hoshide dra opp med Sojuz MS-19 i oktober 2021. Da vil det være en eller annen japaner i ISS mesteparten av 2021, men forsmedelig nok akkurat ikke mens Japans lenge forberedte og svært kostbare og prestisjefylte OL pågår.

 Den russiske delen av ISS, fotografert fra romfergen Atlantis under STS-135 i juli 2011, som var den siste romfergeferden. To Sojuz- og to Progress-fartøy er tilkoblet stasjonen. Sojuz MS-16 ble koblet til Poisk-modulens zenit-luke, på stasjonens overside. (NASA)