Seriøst (bildet over): Panelet som kunngjorde NASAs beslutning om å returnere Starliner ubemannet i september, og Starliner-astronautene sammen med en halvert Crew-9-besetning i et Crew Dragon-romfartøy i februar. NASA-sjef Bill Nelson til venstre. Også alle de andre i panelet har lederposisjoner i NASA. Ingen fra Boeing var representert.
eRomfart 2024-035, Norsk Astronautisk Forening, 25.08.2024
Dette er en nyhetsartikkel opprinnelig sendt på epost til medlemmer av Norsk Astronautisk Forening. Dersom du ikke er medlem, men ønsker å motta disse epostene og nyte godt av våre øvrige tilbud, kan du melde deg inn via vårt elektroniske innmeldingsskjema.
Starliner-astronautene blir i ISS til februar
Av Øyvind Guldbrandsen
Besetningen på den første bemannede Starliner-testferden, Butch Wilmore og Suni Williams, vil returnere til Jorden i et Crew Dragon-romfartøy i februar neste år (2025). Starliner-romfartøyet som de to astronautene ble sendt til Den internasjonale romstasjonen ISS med i begynnelsen av juni 2024 (eRomfart 2024-023), vil returnere til Jorden ubemannet i begynnelsen av september 2024.
Dette opplyste NASA på en pressekonferanse lørdag 24. august.
NASA tok beslutningen etter lang tids overveielser og flere ukers grundige tester av Starliners små rakettmotorer, som man oppdaget problemer med allerede på vei opp til ISS. Til grunn for avgjørelsen var astronautenes sikkerhet.
Ingen fra Boeing var representert på pressekonferansen, men det er ingen hemmelighet at Boeing mener Starliner kunne returnert astronautene trygt og sikkert tilbake til Jorden.
Romferden til Wilmore og Williams blir dermed på åtte måneder i stedet for åtte dager, som var planen da de ble skutt opp. De skal ha tatt beslutningen om den dramatisk forlengede ferden med fatning.
Trøbbel i rommet: Starliner koblet til ISS. CFT - Crew Test Flight - er den første bemannede testferden med Starliner, men den andre hvor romfartøyet er koblet til ISS og den tredje testferden i rommet med et Starliner-romfartøy. De to første testferdene var altså ubemannede. Disse fant sted i desember 2019 og mai 2022. Også på den første ubemannede testferdem var det meningen å koble romfartøyet til ISS, men slik gikk det ikke.
Testene av Starliners rakettmotorer ble gjort i samarbeid med Starliner-produsent Boeing og rakettmotor-produsent Aerojet Rocketdyne, både på Starliner-romfartøyet tilkoblet ISS og i White Sands. De viser at motorene har en tendens til å overopphetes, som igjen får teflonen på ventilene til drivstofftankene med oksidasjonsmiddel til å svulme opp og strupe oksidasjonstilførselen, slik at motorene får redusert skyvekraft eller svikter.
På vei til ISS sviktet fem av de 28 motorene. Senere fikk man fire av de fem til å fungere igjen. Men det er spesielt viktig at motorene fungerer forutsigbart, sikkert og feilfritt når Starliner bremses opp for å sendes ned i atmosfæren på vei tilbake til Jorden. Klok av skade etter ulykkene med romfergene Challenger og Columbia ville ikke NASA ta noen unødige sjanser med besetningens liv og helse.
Begge Starliner-astronautene har hatt lange opphold på ISS tidligere og har nok av arbeidsoppgaver. De, og de øvrige syv som for øyeblikket bebor ISS, har også nok mat og andre konsumentvarer, til tross for at det siden midten av juni altså har vært to mennesker mer i ISS enn opprinnelig planlagt. NASA og Roscosmos, som sammen med ESA, JAXA og andre er partnerne i ISS-prosjektet, hadde på forhånd sørget en konsumentbuffer på 4x4 måneder, altså nok til fire romfarere i fire måneder utover planlagt forbruk. Man har også tilpasset de siste ubemannede forsyningsferdene til ISS til den økte besetningen.
Suni Williams og Butch Wilmore i ISS. Her skal de bli en stund.
For Boeing er dette en gedigen nedtur. Selskapet har bygget Starliner under en 4,2 milliarder dollars fastpriskontrakt med NASA fra 2014, men har hittil måttet punge ut ytterligere 1,6 milliarder dollar av egne lommer til programmet, som har vært preget av en lang serie problemer og flere års forsinkelser. Den opprinnelige planen fra 2014 tilsa første oppskyting av Starliner i 2017.
Men mest ydmykende for Boeing er det nok at de må se erkerivalen SpaceX, som bygger Crew Dragon, komme dem til unnsetning. SpaceX, som nærmest ble dratt inn fra sidelinja, fikk en 2,6 milliarder dollars kontrakt med NASA for å bygge Crew Dragon-fartøyene samtidig med Boeing, men har allerede rukket å foreta 12 bemannede ferder til ISS, den første i 2020: Én testferd, åtte operative NASA-ferder og tre private ferder.
Én bemannet Crew Dragon-ferd, Inspiration4, har også gått utenom ISS. En annen planlegges skutt opp allerede 27. august (Polaris), mens en tredje, Fram2, skal finne sted i vinter, med blant annet Jannicke Mikkelsen, som da blir historiens første norske romfarer. Det blir også histioriens første bemannede romferd i polbane.
Til tross for problemene, forsinkelsene og kostnadsoverskridelsene avviste NASA-sjef Bill Nelson kategorisk at det vil bli aktuelt å kansellere Starliner-programmet. For ham var det avgjørende at NASA har to serier amerikanske romfartøy for å bringe romfarere til og fra ISS. Dette mente han tilsynelatende uavhengig av hva Boeing måtte mene om saken.
Crew Dragon-romfartøyet med Crew-9 må dermed skytes opp med to i stedet for fire romfarere. Dette skal skje tidligst 24. september, allerede utsatt en måneds tid på grunn av Starliner-problemene. De to tomme setene vil bli brukt av Wilmore og Williams når Crew-9 returnerer i februar. Før Crew-9 ankommer vil Crew Dragon-kapselen til Crew-8, som nå befinner seg på ISS, bli innredet slik at den i en eventuell nødssituasjon kan returnere med både de fire Crew-8-romfarerne, samt Wilmore og Williams.
