Tittelbildet viser Gateway slik romstasjonen kanskje ser ut mot slutten av tiåret. Det andre bildet viser de to første modulene (PPE og HALO), som skal skytes opp sammen mot slutten av 2023, mer realistisk vil dette bli skjøvet ut i 2024. Dette vil neppe ha betydning for prosjektet som helhet, i og med at planen for Artemis 3 foreløpig er litt i det blå. De to siste bildene er tatt under test-avfyringen den 16. januar.
eRomfart 2021-002, Norsk Astronautisk Forening, 18.01.2021
Dette er en nyhetsnotis sendt på epost til medlemmer av Norsk Astronautisk Forening. Dersom du ikke er medlem, men ønsker å motta disse epostene og nyte godt av våre øvrige tilbud, kan du melde deg inn via vårt elektroniske innmeldingsskjema.
Status for Gateway, SLS og Orion
Av Ragnar Thorbjørnsen
Det er kanskje litt tidlig å si hvordan fremdriften for Gateway-prosjektet vil være gjennom de neste fire årene, men NASA gjør sitt ytterste for at alt skal utvikle seg i henhold til den etablerte planen, som nå går ut på at etableringen skal startes opp mot slutten av 2023, med oppskyting av de to første elementene til denne nye romstasjonen.
En viktig del av disse bestrebelsene går ut på å involvere internasjonale samarbeidspartnere gjennom bindende avtaler, avtaler som det selvfølgelig også vil være vanskelig for USA å trekke seg ut av. Således annonserte NASA den 12. januar at de har inngått avtale med JAXA (Japan Aerospace Exploration Agency) der det spesifiseres hva som skal være Japans bidrag til Gateway. I høst ble en lignende avtale inngått med ESA (European Space Agency).
JAXA skal blant annet bidra med systemer til både den europeiske bolig-modulen (I-Hab) og den amerikanske bolig- og logistikk-modulen (HALO). Japan skal også utrede hva som må til av modifikasjoner for at deres forsyningsromskip (HTV), som leverer forsyninger til Den internasjonale romstasjonen (ISS), også kan bli brukt til å levere forsyninger til Gateway.
I tillegg til ESA og JAXA er også Canada med, gjennom en avtale signert den 16. desember. Canada skal levere en manipulatorarm til romstasjonen. Som tidligere meldt inneholder avtalen med Canada plass til en kanadisk astronaut allerede på Artemis 2. Avtalen med ESA åpner for plass til tre europeiske astronauter på fremtidige Artemis-ferder. Også i avtalen med JAXA ligger muligheten for japanske astronauter på fremtidige Artemis-ferder, men detaljer om dette skal forhandles i en senere utvidelse av avtalen. Russland er også invitert til å delta, men har foreløpig vært avvisende til Gateway-prosjektet.
PPE og HALO (NASA)
Som en kuriositet tar vi med noen kommentarer som ble postet der informasjonen i denne nyhetsnotisen dukket opp den 13. januar.
Først fra en som ganske tydelig er tilhenger av Donald Trump:
I expect 'news-media elect' Joe Biden to strangle this project as much as possible, in favor of diverting funds to junk science global warming propaganda. But I'm thankful the international arrangements are completed and this project will hopefully stay on course.
Han fikk svar fra en som ikke er bekymret, og viser til at det ikke er presidenten, men Kongressen, som avgjør hvilke prosjekter det skal bevilges penger til:
The president doesn't have the power to divert the funding. Artemis missions, landers and the gateway are all line items in spending bills passed by congress.
Et annet svar bruker det faktum at NASA har inngått internasjonale avtaler, som en forsikring om at Gateway-prosjektet vil gå som NASA har planlagt:
The Artemis program is now an international program and Biden will not be able to cancel it. Heating programs have always received the necessary funds from Congress. It's not that if Biden takes the money out of the lunar module program, it improves climate change. Biden establishes a new corporation or state body that deals only with climate change, combining the NOAA program with NASA's Earth Science program. In this way we will end up creating a contrast between the Artemis program and the programs that study climate change.
Faktum er at den nye presidenten har sagt lite om hvilke planer han har for NASA, men i valgkampen ble det laget en uttalelse der det heter at han støtter arbeidet med SLS og Orion. Dette må nødvendigvis innebære at han også støtter opprettelsen av Gateway, for hva skulle man ellers bruke SLS og Orion til? Med demokratisk flertall både i Senatet og i Representantenes hus kan man likevel være forberedt på at ting vil ta litt mer tid; at NASA ikke får nok penger hvert år til å kunne ferdigstille Gateway i løpet av inneværende tiår. Derfor er det fremdeles spenning knyttet til når president Joe Biden vil utnevne ny NASA-sjef. Da vil det også bli aktuelt å spørre den nye NASA-sjefen om hva hun eller han mener om tidsplanen for etableringen av Gateway.
Som nevnt kan vi regne med at tidsplanen for Artemis 1 og 2 ligger fast, dog med en viss mulighet for mindre forsinkelser. Orion-romskipet for Artemis 1 er nå på plass ved Kennedy Space Center, men om kvelden den 16. januar gikk ikke alt helt som planlagt under test-avfyringen av de fire motorene i kjernetrinnet til SLS. Test-avfyringen skulle vare i åtte minutter, men ble stoppet etter litt over ett minutt. Nå må man først finne årsaken til at dette skjedde, men det vil nok uansett forsinke overføringen av kjernetrinnet til Kennedy Space Center. En ny test-avfyring krever forberedelser som minst vil ta ca en måned, og det er lite sannsynlig at man vil si seg fornøyd med en test som ble avbrutt etter 67 sekunder.
PPE – Power and Propulsion Element
HALO – Habitation and Logistics Outpost
Testavfyringen av motorene i kjernetrinnet til SLS (NASA)
Sekunder etter tenning (NASA)
