Over: Illustrasjon av Nova-C-romfartøyet Odysseus slik det burde stå på måneoverflaten
eRomfart 2024-013 Norsk Astronautisk Forening, 23.02.2024
Dette er en nyhetsnotis sendt på epost til medlemmer av Norsk Astronautisk Forening. Dersom du ikke er medlem, men ønsker å motta disse epostene og nyte godt av våre øvrige tilbud, kan du melde deg inn via vårt elektroniske innmeldingsskjema.
Svake signaler fra Odysseus etter månelanding
Av Øyvind Guldbrandsen
Den amerikanske romsonden IM-1/Odysseus foretok det som forhåpentligvis var en vellykket myklanding rundt 300 km fra Månens sydpol den 23. februar 2024 kl. 00:23 norsk tid (fortsatt 22. februar universaltid og amerikansk tid).
Odysseus er et ubemannet landingsfartøy av typen Nova-C, bygget av selskapet Intuitive Machines. Ferden er også kjent som IM-1.
Landingsforløpet så ut til å gå bra inntil mindre enn et minutt før landingen. Da forsvant signalene fra romfartøyet. Det tok flere, nervepirrende minutter før sjefen for bakkekontrollen hos Intuitive Machines kunne bekrefte at svake signaler var blitt fanget opp fra måneoverflaten. Beskjeden ble mottatt med litt forsiktig feiring blant de øvrige i kontrollsenteret. Det etterlot et inntrykk av at man hadde håpet på noe mer.
Månen og en del av Odysseus fotografert fra månebane med et kamera montert på romfartøyet.
På live-sendingen var uansett NASA-sjef Bill Nelson raskt på pletten og gratulerte Intuitive Machines, SpaceX og NASA med den første amerikanske landingen på Månen siden Apollo-programmet, og med historiens første formodentlig vellykkede månelanding med et kommersielt romfartøy. Romfartøyet ble skutt opp med en SpaceX Falcon 9-rakett den 15. februar (eRomfart 2024-005) og er finansiert gjennom NASAs Commercial Lunar Payload Services-program (CLPS). Det ankom Månens nærhet den 21. februar. Da ble romfartøyets rakettmotor avfyrt i 408 sekunder. Det reduserte hastigheten med 800 m/s, slik at Odysseys gikk inn i en 92 km høy, sirkulær bane rundt Månen.
Skjermbilde fra livesendingen under Odysseus' nedstigning til måneoverflaten.
Selve landingen ble utsatt med ett omløp, drøyt halvannen time, fordi en viktig laserhøydemåler som skulle brukes under nedstigningen sviktet. Teknikere hos Intuitive Machines kastet seg rundt og fikk gjennom oppdatert programvare koblet laserne på et av NASAs seks vitenskapelige instrumenter ombord til det automatiske landingskontrollsystemet. Systemet består ellers av kameraer som skulle se ned på måneoverflaten og blant annet dirigere romfartøyet unna hindringer på bakken.
Rakettmotoren brant kontinuerlig under nedstigningen fra kretsløp til landing, som tok omtrent 12 minutter. At signalene forsvant på veien ned og var borte i flere minutter etter landingen var ikke helt uventet, siden romfartøyet måtte endre stilling på vei ned, og antennene kunne komme til å bruke tid på å rette seg mot Jorden igjen etter landingen.
Nervøs stemning i kontrollsenteret til Intuitive Machines i minuttene etter landingen mens man ventet på signaler fra romfartøyet.
Live-sendingen ble avsluttet før verken bilder fra overflaten eller ytterligere informasjon av betydning var publisert. Muligens vet vi mere allerede når du leser dette. I mellomtiden er det nærliggende å spekulere på om romfartøyet tippet over, slik at antennene havnet nedi bakken. Mens man ventet på livstegn uttalte de som kommenterte live-sendingen også at terreng kan ha kommet mellom romfartøyet og Jorden. I så fall må signalene reflekteres fra åser i området, som i beste fall vil svekke signalene i svært stor grad. Jorden står lavt på himmelen der Odysseus landet, ved 80° sydlig breddegrad.
Det var meningen at Odysseus, som får strøm fra solcellepaneler, skal være i drift i syv dager på måneoverflaten, til Solen går ned.
