eRomfart 2021-004, Norsk Astronautisk Forening, 10.02.2021
Artikkelen er en nyhetsnotis opprinnelig sendt på epost til medlemmer av Norsk Astronautisk Forening. Dersom du ikke er medlem, men ønsker å motta disse epostene og nyte godt av våre øvrige tilbud, kan du melde deg inn via vårt elektroniske innmeldingsskjema.
Tianwen-1 inn i kretsløp rundt Mars
Av Øyvind Guldbrandsen
Den kinesiske romsonden Tianwen-1 ankom i dag planeten Mars. En ca. 15 minutters avfyring av sondens hovedrakettmotor som startet kl. 12:52 norsk tid sørget ved ankomsten for at sonden ble sendt inn i en svært avlang bane rundt planeten på 400 x 180 000 km, med omløpstid 10 døgn og inklinasjon på 10 grader. Over de neste par månedene skal denne banen reduseres og endres til å blant annet gå over Mars' polområder.
Oppbremsingen for å gå inn i kretsløp ble først meldt fra amatører som lyttet til radiosignalene fra sonden, og som ved å registrere Doppler-forskyvninger kunne bekrefte at sonden endret hastighet. Først etter at Tianwen-1 var vel i bane meldte den kinesiske romorganisasjonen CNSA (China National Space Agency) offisielt at operasjonen hadde vært vellykket.
Illustrasjon av Tianwen-1 i bane rundt Mars, idet landingskapselen kobles fra.
Tianwen-1-banefartøyet er utstyrt med syv instrumenter, inkludert kameraer og en radar, og skal i minst ett Mars-år (687 Jord-døgn) observere og kartlegge blant annet overflatens steinsammensetning, fordeling av is under overflaten, samt studere atmosfæren og magnetosfæren.
Oversikt over instrumentene i banesonden.
Størst interesse knytter det seg trolig til landingsfartøyet, som skal frakobles moderfartøyet til våren, antakelig i mai (noen kilder oppgir både april og juni), og myklande i Utopia Planitia på Mars' nordlige halvkule. Kort tid etter, kanskje allerede samme dag, skal et lite kjøretøy rulle ned på overflaten. Kjøretøyet er designet for en levetid på minst 90 døgn. Et av formålene med landingsfartøyet og roveren til Tianwen-1 er å lete etter tegn til tidligere eller nåværende liv på Mars.
Illustrasjon av banesonden til Tianwen-1, med landingskapselen fortsatt tilkoblet. I forgrunnen vises også landingsfartøyet og kjøretøyet på Mars-overflaten.
Det blir første gang siden NASAs Viking 1 og 2 at et Mars-landingsfartøy sendes ned på overflaten fra kretsløp. Dette gir bedre rom for å forberede og tilpasse landingen, men krever mer bruk av drivstoff i moderfartøyet. Alle andre landingsfartøy som befinner seg på Mars, hele eller knuste, er blitt koblet fra moderfartøyet eller overføringstrinnet mens de fortsatt var på vei mot planeten. Moderfartøyene har etterpå da enten passert Mars eller gått inn i kretsløp. De enklere overføringstrinnene (som med NASAs rovere) har styrtet ned på planeten.
Tianwen-1 ble skutt opp 23. juli 2020 med en Lang Marsj 5, som er Kinas kraftigste bærerakett. Utviklingen av prosjektet ble offisielt startet i 2016.
Tianwen-1 tok dette bildet av Mars for få dager siden, på vei til planeten, i en avstand av 2,2 millioner km. (China National Space Agency)
Kina har sendt flere ubemannede romfartøy til Månen, senest Chang'e 5, som sist desember returnerte til Jorden med prøver fra Månens overflate. Som med Chang'e 5 har ESAs bakkestasjoner supplert de kinesiske med å spore og kommunisere med Tianwen-1, som er det første kinesiske romfartøyet som lykkes i å bli sendt til en annen planet enn Jorden. Fra før har romsonder fra USA, Sovjetunionen, Europa (ESA), India og Emiratene blitt sendt inn i Mars-kretsløp. Sistnevntes romfartøy ankom i går (eRomfart 2021-003). Japan og Russland (etter oppløsningen av Sovjetunionen) har skutt opp andre nasjoners eller organisasjoners romfartøy som i dag opererer i bane rundt Mars, men har ikke lykkes i å sette egne romfartøy inn Mars-kretsløp.
Informasjonsplansje over Tianwen-1.
Tianwen-1 er det andre Mars-fartøyet Kina har bygget. I 2011 ble orbitalsonden Yinghuo-1 skutt opp med en russisk Proton-rakett sammen med Russlands Fobos-Grunt, som skulle returnere prøver fra Mars-månen Phobos. Men fartøyene strandet i lav jordbane fordi man ikke fikk avfyrt trinnet som skulle sende dem videre mot Mars.
Kina tar sikte på å sende opp romfartøy som skal returnere prøver fra Mars-overflaten rundt 2028-30.
Neste romfartøy ankommer Mars allerede neste uke. NASA-roveren Perseverance skal da lande direkte på planeten ved ankomsten, uten å først gå inn i kretsløp. Dette skal skje torsdag 18. februar, ca. kl. 21:55 norsk tid.
