eRomfart 2023-007, Norsk Astronautisk Forening, 03.04.2023
Dette er en nyhetsartikkel opprinnelig sendt på epost til medlemmer av Norsk Astronautisk Forening. Dersom du ikke er medlem, men ønsker å motta disse epostene og nyte godt av våre øvrige tilbud, kan du melde deg inn via vårt elektroniske innmeldingsskjema.
Til Månen med Artemis 2
Av Ragnar Thorbjørnsen
Ifølge NASAs oppdaterte planverk er det ca. 20 måneder til mennesker igjen reiser rundt Månen. Det samme planverket forteller oss at mennesker igjen skal lande på Månen om 33 måneder. Det første er det god grunn til å feste lit til, det siste er nok dessverre litt for optimistisk.
Det er mye som skal være på plass før Artemis 3 kan skytes opp, men det viktigste er et månelandingsfartøy. Oppskytingen av Artemis 2 skal ifølge planen finne sted i november 2024, og i dag (3. april) ble astronautene som skal bemanne romskipet presentert. De tre NASA-astronautene har alle vært med på flere tidligere romferder, mens astronauten fra Canada ikke tidligere har vært i rommet.
Astronautene som utgjør mannskapet på Artemis 2: Christina Koch (ferdspesialist), Victor Glover (pilot), Reid Wiseman (kommandør) og Jeremy Hansen (ferdspesialist). Koch blir den første kvinnen og Glover blir den første fargede person som forlater jordbanen. Hansen blir den første som forlater jordbanen uten å være NASA-astronaut.
Det er SpaceX som skal levere månelandingsfartøyet til Artemis 3; en månelanderversjon av Starship. Den første oppskytingen av Super Heavy/Starship var lenge ventet å skulle finne sted i løpet av 2022. Mot slutten av året ble det klart at det ikke ble noe av. I februar i år ble det gjennomført en relativt vellykket prøveavfyring av motorene, og det ble opplyst at oppskytingen kunne komme i mars. Nå sies det at den vil komme i løpet av april. Verden venter i spenning, mens Elon Musk sier at det bare er 50 % sjanse for at oppskytingen blir vellykket. Og blir den mislykket, da har SpaceX uansett nye raketter/romskip klare til nye forsøk. Slik kan SpaceX slå fast at det i hvert fall er 80 % sjanse for at de får til en vellykket oppskyting i løpet av 2023.
Men dette må nødvendigvis ha konsekvenser for Artemis-programmet. Hvordan skal SpaceX klare å levere en kvalitetssikret månelanderversjon av Starship til Artemis 3 i desember 2025? Kanskje er det dette som spiller inn når NASA nå har presentert en plan som tidfester Artemis 4 til september 2028. Da har SpaceX (og NASA) i det minste både 2026 og 2027 å gå på når det gjelder Artemis 3. Inntil videre får vi nøye oss med å se fram til Artemis 2.
Fra og med Artemis 4 skal romfarerne ta i bruk romstasjonen Gateway, som skal etableres i rommet nær Månen. Før Artemis 5 ankommer romstasjonen skal et forsyningsromskip levert av SpaceX levere en manipulatorarm til Gateway. Canada har levert slikt utstyr både til romfergene og til Den internasjonale romstasjonen, og er således en viktig samarbeidspartner for NASA. Dette er da bakgrunnen for at Canada har kunnet forhandle seg fram til et sete i Artemis 2 for en av sine astronauter.
Illustrasjon av den kanadiske manipulatorarmen, som er Canadas viktigste bidrag til romstasjonen Gateway, og som skaffer den kanadiske astronauten billett til Artemis 2.
Så gjenstår det å se om NASA får de midlene som er nødvendig for å opprettholde fremdriften i Artemis-programmet. Presidentens budsjettforslag for budsjettåret 2024 ser lovende ut, men nå har det kommet signaler fra Kongressen som tyder på at man der er på utkikk etter måter å spare penger på, noe som kan påvirke NASAs budsjett negativt. I de kommende uker og måneder vil det være mye aktivitet for å påvirke det endelige vedtaket; så får vi håpe at NASA kommer ut av dette som en vinner.
Den 30. mars kunngjorde NASA opprettelsen av Moon to Mars Program Office, en egen enhet som skal ha ansvaret for alt arbeid relatert til Artemis-programmet og aktiviteter som en gang i fremtiden skal munne ut i en bemannet ferd til Mars. NASA-sjefen uttaler følgende om denne nye enheten:
“The Moon to Mars Program Office will help prepare NASA to carry out our bold missions to the Moon and land the first humans on Mars. The golden age of exploration is happening right now, and this new office will help ensure that NASA successfully establishes a long-term lunar presence needed to prepare for humanity’s next giant leap to the Red Planet.”
Astronaut Kayla Barron er med i teamet som trener for å være med på Artemis-ferdene. Hun ble ansatt som astronaut-kandidat i 2017, og har gjennomført et opphold på Den internasjonale romstasjonen fra november 2021 til mai 2022. Hun har lansert seg selv som kandidat til å bli den første kvinnen som lander på Månen. Ideen om at en kvinne skal være med på månelandingen under ferden med Artemis 3 kommer fra Donald Trump, men støttes også av president Joe Biden. Artemis-teamet består av 9 menn og 9 kvinner, så Kayla Barron er ikke den eneste kandidaten til å bli den første kvinnen på Månen.
Til slutt noen andre nyheter relatert til bemannet romfart:
Boeing's Starliner skulle vært sendt til ISS på den første bemannede ferden nå i april, men oppskytingen er igjen utsatt - nå oppgis 21. juli som en mulig dato for oppskyting. Årsaken skal være at det gjenstår en del papirarbeid (gjennomgang av dokumentasjon). Det er spesielt godkjenning av fallskjerm-systemet som krever en slik tidkrevende gjennomgang.
Sojuz MS-22 landet uten mennesker om bord den 28. mars. Siden romskipet hadde mistet all kjølevæske , kunne man ikke ta sjansen på å la noen lande i det. Ifølge ikke bekreftede meldinger skal temperaturen inne i kabinen ha vært oppe i 50 grader under tilbakevendingen. Sojuz MS-23 ble skutt opp ubemannet den 24. februar, men fordi neste romskip i rekken ikke blir klar til oppskyting før i september, skal romfarerne som kom opp med Sojuz MS-22, bli i romstasjonen fram til den 27. september. For amerikaneren Francisco Rubio betyr det at han vil sette amerikansk rekord for hvor lang tid en astronaut har tilbrakt sammenhengende i rommet - 371 dager.
