eRomfart 2021-007, 20.03.2021
Dette er en nyhetsnotis opprinnelig sendt på epost til medlemmer av Norsk Astronautisk Forening. Dersom du ikke er medlem, men ønsker å motta disse epostene og nyte godt av våre øvrige tilbud, kan du melde deg inn via vårt elektroniske innmeldingsskjema.
Travel vår
Av Ragnar Thorbjørnsen
Hvis vi holder oss til at våren begynner ved vårjevndøgn, må den vellykkede prøveavfyringen av motorene i kjernetrinnet til SLS feires som en gledelig avslutning av vinteren 2021. Avfyringen fant sted den 18. mars, og varte i 8 minutter og 20 sekunder.I løpet av april skal kjernetrinnet fraktes til Kennedy Space Center. Det skal nok likevel holde hardt om NASA rekker å skyte opp Artemis 1 innen årets utløp. Dog spiller det liten rolle for Artemis-programmet om denne første oppskytingen av SLS kommer i slutten av 2021 eller i begynnelsen av 2022.
Den 9. april skal Sojuz MS-18 skytes opp, og selv om NASA ikke lenger er avhengig av å kjøpe seter i Russlands Sojuz-romskip for å få fraktet astronauter opp til romstasjonen (ISS), bestemte de seg på relativt kort varsel for likevel å be om plass til en av sine astronauter på denne Sojuz-romferden. Årsaken er at man vil sikre at minst én NASA-astronaut er til stede i romstasjonen til enhver tid, og hvis oppskytingen av Crew Dragon Crew-2, planlagt med oppskyting den 22. april, av en eller annen grunn ikke kan finne sted før Crew Dragon Crew-1 må lande (planlagt til den 9. mai), da ville det kun vært tre russiske kosmonauter igjen om bord i romstasjonen.
Mannskapet på Sojuz MS-18 (to russere og en amerikaner). Romskipet skal etter planen skytes opp den 9. april.
Imidlertid skal ikke NASA betale for dette setet, i stedet har de gjort en avtale med Axiom Space om å tilby en plass i et amerikanske romskip på et senere tidspunkt, antagelig i 2023. Axiom Space er et privat firma som planlegger å tilby kommersielle opphold i ISS fra 2022. Firmaet, som i stor grad består av tidligere NASA-ansatte, har på sikt planer om å etablere en egen kommersiell romstasjon. Axiom Space har også avtaler med den russiske romfartsorganisasjonen (Roskosmos), dermed kunne de arrangere denne byttehandelen for NASA.
I april skal Kina skyte opp kjernemodulen (Tianhe 1) til sin nye romstasjon (Tiangong 3). Det er ventet at den vil bli bemannet fra juni, da vil tre taikonauter bli skutt opp med romskipet Shenzhou 13. Tianhe 1 består av to sylindriske seksjoner, den største med diameter på 4,2 meter og den mindre med diameter på 3,5 meter. Total lengde er 16,6 meter. Dette gir et boligvolum på ca 50 kubikkmeter. Kjernemodulen består også av en seksjon med fem sammenkoblingsluker. I løpet av 2021 og 2022 vil ytterligere to moduler bli koblet til kjernemodulen.
Illustrasjon av kjerneseksjonen i den nye kinesiske romstasjonen som planlegges skutt opp i april. Tittelbildet viser romstasjonen slik den skal se ut når den er ferdig utbygd.
Det er fremdeles uklart når Boeings romskip (Starliner) vil bli godkjent for bemannede ferder. Etter flere utsettelser ser det nå ut til at den ubemannede testferden tidligst kan finne sted i månedskiftet april/mai. I tillegg til tekniske utfordringer rammes man nå også av at det er mye annen trafikk til ISS i april. Således ble oppskyting av Sojuz MS-18 og Crew Dragon Crew-2 naturligvis prioritert foran testen av Starliner.
Mannskapet på Crew Dragon Crew-2 (to amerikanere, en franskmann og en japaner). Romskipet skal etter planen skytes opp den 22. april.
Vi har tidligere skrevet om Russlands skepsis til å være med på et samarbeid om Gateway (romstasjonen som NASA planlegger å etablere i rommet nær Månen). Hovedargumentet til Russland er at disse planene i for stor grad er styrt av NASA. Russland ønsker ikke å være juniorpartner i et slikt prestisjeprosjekt. Derfor har de nå i stedet inngått en avtale med Kina om langsiktig samarbeid med sikte på å etablere en månebase. Dog gjenstår det da å se hvorvidt Russland og Kina blir likeverdige partnere på Månen. Akkurat nå virker det som om Kina har en mye mer aktiv tilnærming til denne typen aktiviteter enn Russland. Imidlertid er tanken om en base på Månen foreløpig kun løse planer, som uansett ikke vil kunne realiseres før i 2030-årene. I mellomtiden vil begge land sende ubemannede sonder til Månen.
Men ved å lansere slike planer, kan Kina og Russland bidra til å skaffe støtte i USA for NASAs planer om lignende satsning. Som kjent samarbeider NASA tett med ESA, Canada og Japan om etablering av Gateway. I ESA har man dessuten gitt uttrykk for at et fremtidig mål må være en base på Månens overflate (Moon village). I NASA er det fremdeles mange som helst ser at hovedmålet i 2030-årene må være en bemannet ferd til Mars.
Med utspillet fra Kina og Russland er det ikke utenkelig at USA og NASA velger å sette Månen foran Mars i det neste tiåret. En bemannet ferd til Mars vil uansett være en så stor utfordring at den neppe vil kunne gjennomføres før tidligst i 2039. Og da er det ikke engang sikkert at den vil inkludere en landing. Hvis prøver samlet inn av Perseverance og returnert til Jorden på begynnelsen av 2030-tallet, inneholder spor av tidligere liv på Mars, vil det kanskje kunne bli motivasjonen som må til for å fremskynde planer om å sende mennesker ned på Mars-overflaten.
Til slutt kan vi nevne at første forsøk på å fly helikopteret Ingenuity på Mars tidligst vil finne sted i første uke av april.