Tittelbildet: Medlemmer av UAP-panelet (NASA’s Unidentified Anomalous Phenomena Independent Study Team).
eRomfart 2023-012, Norsk Astronautisk Forening, 28.06.2023
Dette er en nyhetsartikkel opprinnelig sendt på epost til medlemmer av Norsk Astronautisk Forening. Dersom du ikke er medlem, men ønsker å motta disse epostene og nyte godt av våre øvrige tilbud, kan du melde deg inn via vårt elektroniske innmeldingsskjema.
UAP - Unidentified Anomalous Phenomena
Av Ragnar Thorbjørnsen
Sommeren er her - med litt laber tilgang på de helt store romfartsnyhetene, så la oss derfor bruke litt plass på en skikkelig UFO-nyhet.
Siden NASA er en aktør her, kan vi nok stole på at dette ikke bærer galt av sted. Verken NASA eller Norsk Astronautisk Forening beskjeftiger seg med UFOer, men her er det snakk om noe annet, nemlig UAP. Det er naturligvis ikke uten grunn at NASA har funnet opp en ny betegnelse på det som lenge har vært omtalt som UFO (Uidentifiserte Flyvende Objekter). Det er ikke snakk om fysiske objekter, men fenomener (noe man ser - uten å være i stand til å identifisere hva det er).
Helt siden slutten av 1940-årene har UFO-observasjoner florert i media, og i de senere år er det ofte fremkommet ønsker om at NASA, som relevant fag-instans, engasjerer seg i arbeidet med å undersøke om disse observasjonene kan forklares. I fjor ble det således, på initiativ fra NASA, nedsatt et såkalt «blue ribbon panel» med 16 uavhengige eksperter. Panelet skal legge fram en rapport senere i år, men like før sommeren ga de en orientering om hvordan de arbeider med dette temaet. Panelets offisielle betegnelse er NASA’s Unidentified Anomalous Phenomena Independent Study team.
UAP er altså en forkortelse for «Unidentified Anomalous Phenomena» (uidentifiserte unormale fenomener). En av utfordringene panelet har er å definere hva som menes med «unormal» i denne sammenheng. En foreløpig konklusjon er at observasjonene som ikke enkelt kan forklares, bærer preg av svak kvalitetskontroll av de tilgjengelige data fra den enkelte observasjon. Ofte er dessuten tilgjengelige data ikke blitt håndtert på en måte som gir optimal informasjon. Panelet vil derfor foreslå at det opprettes en permanent enhet i NASA som samler inn og arkiverer alle UAP-observasjoner.
Lederen for panelet er astrofysikeren David Spergel, tidligere professor ved Princeton University. Han sier at hovedmålet deres er å foreslå hvordan NASA kan bidra til UAP-studier, i lys av at NASA er en sivil organisasjon som har lang erfaring i å håndtere data både fra Jorden og fra verdensrommet, og som er kjent for å gjøre informasjon tilgjengelig for alle. Kanskje har han i tankene at det tidligere har versert rykter om at UFO-observasjoner i USA er blitt håndtert som militære hemmeligheter, noe som har gitt grobunn for mange fantastiske historier.
Mange synes det er en kjempegod idé at NASA engasjerer seg i UAP-studier. En kommentar lyder slik: "Hvis deler av det vi kaller UAP er forårsaket av en ukjent intelligens av ukjent opprinnelse, kan jeg ikke komme på en annen organisasjon enn NASA som den best kvalifiserte til å fastslå en slik konklusjon." Videre sies det at noe av det første NASA bør gjøre, er å gi en nøyaktig beskrivelse av hva man skal mene med «unormale manøvrer» og hva som menes når man fastslår at det foreligger «bevis for en utenomjordisk tilstedeværelse». "Inntil det er etablert kriterier som fastslår hvordan måleinstrumenter kan brukes til å avgjøre at et observert objekt er kontrollert av en utenomjordisk intelligens, skal det ikke være mulig å påstå at man vet at observasjonen er positiv eller negativ med hensyn til spørsmålet om hvorvidt det dreide seg om besøk fra verdensrommet." Og dessuten: "Det er aldri feil å si at vi foreløpig ikke kan konkludere i den ene eller andre retning."
Panelet vil også presentere ideer til hvordan NASA skal drive etterforskningen av UAP-hendelser. Ett forslag lyder slik: Milliarder av mennesker har i dag en smart-telefon. En smart-telefon kan registrere, ikke bare lyd og bilder, men også magnetfelt. Dessuten fungerer de som GPS-mottagere, og kjenner således nøyaktig tid og posisjon. NASA kunne utvikle en app som får smart-telefonen til å registrere UAP-data og sende dataene til en sentral database. Dataene fra et stort antall smart-telefoner kan dermed analyseres ved hjelp av kunstig intelligens, som kan skille det normale fra det unormale.
Daniel Evans ved NASAs Science Mission Directorate er ansvarlig for UAP-studien. Han sier at panelet også har som oppgave å vurdere om UAP utgjør en risiko i luftrommet eller i verdensrommet. Han understreker at alt panelet gjør skal være basert på vitenskapelig metode. Det er nødvendig for å skille fakta fra spekulasjon. Og alt dette er en del av NASAs forpliktelse til å utforske det ukjente.
P.S.
ESAs Merkur-romsonde, BepiColombo, passerte Merkur den 19. juni, i en avstand av 236 kilometer. Planen er at romsonden skal gå inn i bane rundt Merkur i 2025. Den ble skutt opp i 2018. For å få til dette må den gå flere ganger rundt Solen, og bruke gravitasjonen fra Jorden (én passering), Venus (to passeringer) og Merkur (seks passeringer) til å senke farten. Dette var den tredje passeringen av Merkur. Som illustrasjon på hva det kreves av energi for å sette en romsonde inn i bane rundt Merkur, kan nevnes at det må mer energi til enn det som kreves for å sende en romsonde forbi Pluto.
Romteleskopet Euclid skal etter planen skytes opp den 1. juli. Euclid er utviklet av ESA. Det skal plasseres i bane rundt L2 (Lagrange-punkt dannet av gravitasjonen fra Solen og Jorden). Her befinner også JWST seg (James Webb Space Telescope). Euclid skal bidra til forsøkene på å forstå hva mørk materie og mørk energi er. Se artikkel om Euclid i Romfart 2023/2.
En oppskyting av ESAs bærerakett Ariane 5 skal skal etter planen finne sted den 4. juli. Dette blir den siste oppskytingen av en Ariane 5, en bærerakett som har vært i bruk i 27 år. Den første oppskytingen av etterfølgeren, Ariane 6, er blitt utsatt flere ganger, og kan ikke forventes før neste år. Siden det heller ikke lenger er aktuelt å skyte opp bæreraketter av typen Sojuz fra ESAs oppskytingsbase (Kourou), må ESA nå kjøpe oppskytingstjenester i USA. Det er blant annet tilfellet for Euclid, som skal skytes opp med en Falcon 9, som leveres av SpaceX.
I morgen, den 29. juni, vil Virgin Galactic etter planen gjennomføre en suborbital ferd med romskipet SpaceshipTwo. Ferden er kjøpt og betalt av Italia, passasjerene er således fra Italia.
