Ubemannede månelandinger*

Ubemannede månelandinger*

Publisert av RAGNAR THORBJØRNSEN den 15.07.23. Oppdatert 18.03.24.

Tittelbildet: Lockheed Martins konsept for en kommersiell månelander.

     

eRomfart 2023-013, Norsk Astronautisk Forening, 15.07.2023

 

Dette er en nyhetsartikkel opprinnelig sendt på epost til medlemmer av Norsk Astronautisk Forening. Dersom du ikke er medlem, men ønsker å motta disse epostene og nyte godt av våre øvrige tilbud, kan du melde deg inn via vårt elektroniske innmeldingsskjema.


Ubemannede månelandinger

Av Ragnar Thorbjørnsen 

        

Den indiske månesonden Chandrayaan-3 ble skutt opp den 14. juli fra Sriharikota i India. Planen er at den skal lande i Månens sydpolområde den 23. eller 24. august.

Sonden har også med en liten rover. Landingen finner sted ved lokal soloppgang på Månen, og det forventes ikke at landeren eller roveren skal overleve lenger enn den ca. 14 dager lange månedagen. Planen for roveren er at den skal kunne tilbakelegge ca. 500 meter på måneoverflaten.

 

Oppskyting av Indias månesonde, Chandrayaan-3.


Landeren har en vekt på ca. 1750 kg, inkludert vekten av roveren, som er 26 kg. Landingen skal skje relativt langt fra Månens sydpol, ved ca. 70 grader syd, likevel langt nok mot syd til at man anser det som en del av sydpol-området. På Jorden ligger til sammenligning Tromsø nær 70 grader nord. Området rundt Månens sydpol anses som ekstra interessant, siden Solen aldri kommer så høyt over horisonten at alle tenkelige steder blir utsatt for sollys. Fra bane har man gjort målinger som antyder at det kan befinne seg vannis nede i kratere der det finnes områder som aldri blir utsatt for sollyset.

 

Chandrayaan-3 i klargjøringshallen.


Chandrayaan-3 ble først plassert i en avlang bane rundt Jorden, der største avstand fra Jorden gradvis økes gjennom 17 dager, før den sendes mot Månen. Sonden vil gå inn i bane rundt Månen den 5. august. Der skal den bruke nærmere tre uker på å justere ned høyden over måneoverflaten, slik at avstanden til slutt blir ca. 100 kilometer. Landeren vil så bli skilt fra banedelen, og lande ved hjelp av fire rakettmotorer.

Hvis India lykkes med dette, vil landet bli det fjerde som gjennomfører en myk månelanding - etter USA, Sovjetunionen og Kina. India har allerede gjort et mislykket forsøk, da Chandrayaan-2 kræsjlandet i 2019 på grunn av en programvarefeil. Japan og Israel har også forsøkt å myklande en romsonde på Månen, men også de mislyktes. Russland, som i denne sammenheng må ses som en videreføring av Sovjetunionen, planlegger å myklande Luna 25 på Månen i august.

 

Illustrasjon av Chandrayaan-3s månelander Vikram etter landing på Månen i august.


Oppskytingen av Luna 25 har vært utsatt mange ganger, men nå meldes det at romsonden er i ferd med å bli klargjort ved Russlands nye oppskytingsbase, Vostotsjnyj. Oppskyting er planlagt å finne sted natt til den 11. august. Russland skal bruke en kraftigere bærerakett enn den India har brukt til sin månesonde, derfor vil Luna 25 kunne lande på Månen før Chandrayaan-3. Også Luna 25 sikter mot Månens sydpol-område, ca. 70 grader syd. Dette vil eventuelt bli Russlands første månelanding, i og med at Luna 24 landet på Månen for nesten 50 år siden (i 1976).

 

Russlands Luna 25 i klargjøringshallen.


Også Japan planlegger å myklande en romsonde på Månen i høst, dessuten kan det komme ytterligere to månelandinger i løpet av året, gjennom NASAs Commercial Lunar Payload Services (CLPS) program.

Kina planlegger å sende opp en ny månesonde i løpet av 2024, Chang'e 6, som etter planen skal hente prøver tilbake til Jorden fra Månens bakside.

Som kjent er Månens sydpolområde også målet for NASAs planlagte bemannede månelandinger under Artemis-programmet. Før en bemannet månelanding kan finne sted, må månelandingsfartøyet gjennomføre en ubemannet landing i samme område. Foreløpig er det imidlertid lite nytt å meddele om hvordan det går med utviklingen av månelanderversjonen av Starship, skjønt en ny test-oppskyting av Starship til jordbane forventes innen to til tre måneder. Hvis SpaceX lykkes med den neste test-oppskytingen, kan vi forvente at 2024 vil bli brukt til å verifisere alle sider av Starship-konseptet, og da bør vi kunne forvente at den ubemannede månelandingen med Starship vil finne sted i 2025.