OVER: Japans andre, og første vellykkede oppskyting av bæreraketten H3.
eRomfart 2024-010, Norsk Astronautisk Forening, 21.02.2024
Bildene tilhører en nyhetsnotis sendt på epost til medlemmer av Norsk Astronautisk Forening. Dersom du ikke er medlem, men ønsker å motta disse epostene og nyte godt av våre øvrige tilbud, kan du melde deg inn via vårt elektroniske innmeldingsskjema.
Vellykket oppskyting av H3
Av Øyvind Guldbrandsen
Mens SLIM ble Japans første i hvert fall noen lunde vellykkede ubemannede månelanding, opplevde Japan og JAXA en ny suksess den 17. februar, med den første vellykkede oppskytingen av deres nye, store bærerakett H3.
Samtidig nærmer vi oss den første oppskytingen av Europas nye Ariane 6.
Utover to minisatellitter bestod mesteparten av H3-nyttelasten av ren ballast som skulle simulere en typisk satellitt, men som også hadde instrumenter til å måle rakettens ytelse og oppførsel.
JAXA måtte tåle kritikk etter at de plasserte den store, avanserte og ikke minst kostbare jordobservasjonssatellitten ALOS-3 på den første H3-raketten, som ble skutt opp i mars 2023. Satellitten gikk tapt fordi rakettens 2. trinn ikke tente.
H3 er sammenlignbar med H-II i konstruksjon og ytelse, men er designet for å være omtrent halvparten så dyr å produsere. Det er Mitsubishi Heavy Industries som lager raketten.
Illustrasjon av en europeisk bærerakett av typen Ariane 6, som nå ventes å debutere sommeren 2024.
Ariane 6
H3 har altså en ganske lik rolle som Europas Ariane 6 var ment å ha i forhold til arbeidshesten Ariane 5, og i stor grad hva Vulcan Centaur skal være i forhold til Delta IV og Atlas V. Ingen av de nevnte er for øvrig gjenbrukbare, verken helt eller delvis.
Her har imidlertid Europa påført seg selv i hvert fall et streifskudd i foten. Ariane 6-programmet er ikke bare vesentlig forsinket, raketten ser også ut til å bortimot like dyr å produsere som Ariane 5. Milliarder av Euro i utviklingskostnader har gjort lite for å pynte på det regnskapet.
Første Ariane 6-oppskyting ventes nå til sommeren, fire år etter den opprinnelige planen i 2020, og ett år etter den 117. og siste Ariane 5-oppskytingen. I mangel på alternativer har enkelte europeiske nyttelaster i mellomtiden blitt skutt opp med amerikanske raketter, fortrinnsvis Falcon 9, nettopp sånne som Ariane var ment å holde unna det europeiske oppskytingsmarkedet.
